Skitsnakk!

Da jeg begynte å blogge (for ca en million år siden, regnet i digital tidsalders utviklingshastighet) skrev jeg ofte om ting som engasjerte meg så mye at jeg måtte få det ut. Det var rødglødende innlegg om verdens urettferdigheter – og andre ikke så veldig interessante emner, sett i retrospekt.

I dag føler jeg behov for å skrive av meg litt. Det er alt for lenge siden sist, men det er jo en grunn til det. Jeg sluttet med «hissigskrivinga» fordi jeg ikke orket trolla i kommentarfeltene, og ja, man kan vel kalle det feigt, men jeg er ingen masokist som oppsøker ubehageligheter. Jeg liker faktisk best at folk er snille mot hverandre og ikke minst: Prater om SAK i stedet for å gå på person, men jeg har jo forstått at det ikke er slik verden fungerer. De som vil bråke går rett i strupen på deg og driter i om det du egentlig prøvde å si noe om faktisk kunne vært litt interessant å diskutere.

Nuvel.

I dag tidlig kom jeg ut med hundene og var klar til tur. Det første som møter oss utenfor porten, er ei stor ruke med hestemøkk. Og da kjente jeg det begynte å buldre i meg.

Som hundeeier er jeg SÅ opptatt av å ikke plage et eneste menneske med hundenes etterlatenskaper, at det hender jeg går kilometervis med bæsjeposen i hånda fordi jeg ikke vil STØTE noen ved bare legge den i den første og beste søppelkassa jeg ser. Det KAN jo hende at den som eier søppelkassa ikke kan fordra at det ligger små, svarte poser med bæsj oppi der. Og det kan jeg forstå. Jeg liker heller ikke at ukjente går inn på eiendommen vår og tar seg til rette i søppelbøtta, men jeg har innfunnet meg med at det er bedre dèt enn at de slenger det fra seg på gata.

For ligger hundebæsjen på gata, da kan du vedde på at det kommer et hissig leserinnlegg i avisa! Innlegg ca nr tusen millioner i rekkefølgen, for hundebæsj – det engasjerer, enten det er på gata, i skisporet, i skogen, i barnehagen, ved lyktestolpen eller i sandkassa.

Og da lurer jeg på: Hvorfor i huleste er det intet engasjement for hestebæsj? Og hvorfor er det ingen regler som sier at hesteeiere må fjerne dritten etter dyra sine? Dritt er tross alt dritt!

Der vi bor er det en stall og dermed mange hester, og ja det er på landet og det er deilig og fritt og grønt gress og blå himmel og fuglekvitter, men det betyr da vel ikke at folk må finne seg i å gå sikksakk mellom hesterukene på gang- og sykkelveien, gjør det vel? Er det ikke mulig å i det minste gå ned av hesten og dytte det ut i veikanten? Eller enda bedre, ta med en søppelsekk og en liten spade og ta med seg dritten tilbake til stallen?

I dag tidlig fikk hundene seg et skikkelig herremåltid. Begge to kasta seg over hestebæsjklumpene og gumla i seg, mens mor sto og brakk seg og forbannet alle egoister. Fire steder på det lille strekket mellom oss og naboen, lå det store dunger med bæsj, og jeg var inne på tanken om å hente spade og trillebår og kjøre det tilbake der det kommer fra og tømme det utenfor inngangsdøra.

Men jeg er jo en snill pike.

Snille piker skriver litt tempererte blogginnlegg i stedet. Og blir ferdig med saken.

Til neste gang.

kcs_5e4a16ed

xxx

fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s