Til syden på Møre

Frem til jeg ble konfirmert og fikk sommerjobb, ble skoleferien tilbragt på hytta på Nordmøre. Så fort avslutninga på skolen var overstått, fylte vi bilen og tilhengeren med pikkpakk, Donaldblader, katt, leker, sykler, søsken og foreldre og satte kurs mot fjorden.

Jeg kjenner ingen som har vært på biltur med familien sin som ikke har krangla om noe underveis, og slik var det selvsagt også hos oss.

Det startet allerede rett etter at vi hadde tatt på sikkerhetsbeltene. Pappa elsket å høre på country, mamma ville høre på radio og vi ungene ville høre på alt annet, helst kassetten med Dunderklumpen eller Hakkebakkeskogen for ti tusende gang. Heldigvis fikk vi etter hvert hver vår walkman, og da ble det stille i baksetet. Søstra mi hørte på «Woodpeckers from space», jeg hørte på opptak av Ti i skuddet og lillebror nynna til Åge Aleksandersen. Hvordan ho mor hadde det i framsetet med en salig blanding av alt dette rundt seg, se det tenkte vi ikke så mye på, men hun var sikkert glad hun hadde noenlunde fred rundt seg i et par timer.

Første stopp var hos mormor og besten på Sunndalsøra. Ut av bilen, inn på kjøkkenet for påfyll av potetlefse med majones (familietradisjon) og tissepause før vi kjørte videre. Fremme på Knausen ble hele sommerlivet vårt pakket ut av bilen og inn i hytta, flagget ble heist og ferien var i gang.

Som om ikke krangling om musikk i bilen var nok, så var jeg like grinete hver sommerferiestart fordi «alle andre» skulle til Syden og jeg måtte noe så kjedelig som å «bare være på hytta» hele sommeren. Det var evinnelige diskusjoner om dette, hvor FORFERDELIG jeg hadde det som bare skulle på hytta, hvor slemme mamma og pappa var som ikke lot meg bli med Anne Lise til SYDEN – dette forjettede land jeg bare hadde sett på postkort, hvor urettferdig det var og så videre. Jeg truet selvsagt med å rømme, det er jo typisk slikt som tiåringer gjør når de skal banke i bordet og skremme foreldrene sine skikkelig.

Jeg har heldigvis aldri vært langsur. Jeg furta i baksetet fra Oppdal til Kvisvik, men når kveldsmaten kom på bordet, var alt glemt. Det var bare et par timer siden middag, men likevel ble et helt brød fortært og glade og mette unger sovnet i køyesenga. Hver kveld. Hele sommeren gjennom.

Dagene ble brukt til å lese, bade, fiske, spille UNO, hilse på kyrne som gikk på sommerbeite utenfor døra, plukke skjell i fjæra, høre på musikk, tegne, skrive brev til klassevenninnene og sykle til butikken for å kjøpe is. Pappa jobbet i ukene og kom utover i helgene, og da ble det båtturer rundt til forskjellige strender og for å besøke andre hytteoppdalinger, og ikke minst: Vi satte garn. Torsk, flyndre, steinbit, breiflabb og krabber ble halt på land og spist med høye slafs og glede – og hvis mamma i tillegg falt på sjøen når hun skulle sløye fisken, da var lykken komplett.

Da skolen begynte igjen i august og vi skulle skrive norskstil om hva vi hadde gjort, holdt det ikke med ett A4-ark for min del, det ble side opp og side ned med opplevelser. Sola hadde vist seg hele sommeren, vi var brune som kokosnøtter og jeg hadde helt glemt det o så misunnelsesverdige Syden.

Jeg har faktisk fortsatt ikke vært «i Syden». I voksen alder har jeg vært på ferie i varmere land og er en årlig tur hos Perez-klanen i Spania, men jeg har aldri vært på et charterfly og på lang hotellferie med svømmebasseng og bamseklubb. Jeg har aldri savnet det heller. Da jeg fikk mulighet til å bestemme sommerferiene mine selv, fortsatte de nemlig å være i Norge. De fortsatte å være på hytta. På andre hytter. Ved sjøen. På fjellet. Rundt omkring i vårt lille land som har så mye å tilby at sommerferien er den eneste tiden på året det er mulig å få gjennomført alt som står på lista over ting jeg vil se og oppleve før jeg dør.

I år som i fjor og årene før er bilen pakket med telt, soveposer, ullgenser, støvler, flippflopper og bikini. Yatzy og UNO ligger i bagasjen, sommerhatten er på og tre uker med slaraffenliv blant fjell og sjø ligger foran oss. Countrymusikken skal ljome ut av Toyota`n mens vi kjører langs veiene, og kommer det ei regnskur drar vi videre. Ett eller annet sted i Norge skinner alltid sola.

Og som hvert eneste år siden 1983: Vi skal selvsagt på hytta på Møre.

God sommer!

28697207993_9944ac82f9_o.jpg

xxx

fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s