Da jeg gikk til bussen i dag tidlig, med fuglekvitter i ørene, sol i ansiktet og frosne sølepytter under vinterskoa, kjente jeg meg plutselig veldig GLAD!

Og så tenkte jeg som så, at det var en veldig kjærkommen og god følelse, at jeg hadde kjent den noen dager og at jeg rett og slett var litt lykkelig og følte meg som en…. blomsterknopp.

Blomsterknopp, sier du. Ja, det sier jeg også. Hvor kom den fra? Og så slo det meg.

Jeg har i lengre tid ikke vært helt tilfreds og fornøyd med arbeidssituasjonen min. Jeg har – i retrospekt, rett og slett vært ulykkelig. Men, heldigvis og takk og amen så begynte jeg i ny jobb første mars, og siden den dagen har jeg bare blitt fullere og fullere av energi og engasjement og inspirasjon og latter og GLEDE!

Jeg har de siste 22 dagene fylt opp positivbeholdningen min hver eneste dag. Jeg har tatt utfordringer på strak arm, meldt meg på kurs med mange studiepoeng og eksamen, blitt kjent med nye folk fra et nytt land og pratet engelsk i timevis, omfavnet nye ting, snakket om noe jeg ikke helt forstår – men som jeg forstår likevel fordi det er så interessant, holdt tale, fått ansvar, fått nye venner, vært sammen med gamle venner, delt ut klemmer, fått mange klemmer, følt meg skikkelig smart, følt meg flink, reist meg opp og tatt plass, fått plass – og rett og slett eksplodert fra innsiden av GODE stjerneskudd.

Blomsterknoppenfølelsen er helt riktig. Den er faktisk sprekkeferdig!

Det er godt å ha meg tilbake.

Med ny kulepenn og blanke ark.

xxx

Fru Pérez