Valgets kval

Det er faktisk en ganske stor jobb, det å bry seg om verden og jorda og miljøet og folk og dyr. Ta bare noe så enkelt som å gå i butikken.

Når jeg går inn i vår lokale matbutikk, har jeg som regel ei handleliste med meg. Den er ikke skrevet så systematisk at appelsin står først selv om appelsiner er det første jeg kommer til, men den er skrevet fordi jeg har lært at det er smart å skrive lister. Har man ei handleliste, kjøper man ikke «alt annet» som en egentlig ikke trenger. Men nok om det.

Appelsiner. Det er som sagt det første jeg ser, og der starter jobben. Økologiske appelsiner eller spanske vanlige? Eller israelske, kanskje – eller skal man egentlig boikotte dem? Jeg går videre til salat, mens jeg tenker litt på appelsin.

Økologisk salat fra Nederland eller kortreist krispisalat fra Lier? Hva er best? Å støtte norske arbeidsplasser eller kjøpe noe som jeg vet ikke inneholder sprøytemidler? Jeg går for norsk. I Norge bruker vi veldig lite plantevernmidler – faktisk minst i hele verden.

Jeg går videre til gulrot. Billige gulrøtter fra First Price eller perfekte gulrøtter fra utlandet? Gulrøtter lagt i plastbeger og pakket inn i plast, eller gulrøtter i bunt som hvem som helst med møkkete fingre har tatt på?

Videre til poteter. Mandelpotet, rundpotet, småpotet, poteter med litt bedre smak, poteter som kan kokes lenge, søtpoteter, bakepoteter, nypoteter fra Kypros – eller Nyt Norge-merket?

Brød. Halvstekt eller nystekt? Fint eller grovt? Grovt er jo egentlig ikke grovt i det hele tatt – og halvfabrikata lukter vondt etter en dag hjemme. Og hva skjer egentlig med alle brødene som ikke selges i løpet av en dag? Jeg går videre til knekkebrød. Økologiske eller lokalbakt? Jeg tar kavring. Den som heter skorpor og som jeg trodde var svensk, men som lages i Norge.

Pålegg. Kokt skinke – fra griser som bor så tett og så mange sammen at de umulig kan ha det bra et sekund i løpet av dagen. Kokt skinke fra utlandet? Nei, stoler ikke på kvaliteten og bruk av antibiotika. I Norge er vi veldig flinke til å ikke bruke antibiotika. så jeg går for den vanlige kokte skinka til Gilde og lukker øynene for grisene som ikke har det bra. Går forbi grillpølsa og drømmer om sommersesongen. Tenker på grisene og går videre.

Ost. Ost er trygt! Norvegia, med melk fra norske kyr og laget i Norge. Ingen uhumskheter, ingen ulykkelige kyr som har levert melken. Eller?

Melk. Rørosmelk, melk fra Tine eller melk fra Q-meieriet? Hvem har melk fra de lykkeligste kyra? Hvilken melk er sunnest? Hvem av dem betaler bøndene best?

Egg. Kun økologisk. Alt annet kan umulig være produsert fra et lykkelig dyr.

Brus. Sjokolade. Potetgull. Tacosaus. Majones. Spaghetti. Oliven. Kaffe. Tørkepapir.

De samme tankene og de samme vurderingene.

At man i det hele tatt greier å komme ut fra butikken med varer i tøyposen sin, er jo et mirakel.

Appelsinene?

Jeg kjøpte økologiske blodappelsiner. Nei, unnskyld. RØDE appelsiner. Vi kan jo ikke risikere å krenke noen ved å si ordet blod.

26326456998_a5d2ac86e8_o

xxx

fru Perez

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s