Skisporets fredspris

Som alle i hele verden har fått med seg, har det kommet mye snø på Østlandet. Her i Asker er det snart en meter med hvitt pudder og ENDELIG, sier jeg! Etter flere mørke tullevintere er det det helt fantastisk å måtte myse fordi alt plutselig er så lyst, og det er til og med greit å være støl i hver en muskel etter å ha måka flerfoldige tonn med snø.

Snø betyr lyst til å være ute, og vi er så heldige at vi kan spenne på oss skia utenfor stuedøra og skli ned i nypreppa skispor. Mens jeg gikk der nå i kveld, tenkte jeg på han som har lagt alt dette tilrette. For meg. For alle andre. Helt frivillig. Helt uoppfordret. Helt på egenhånd.

Helt magisk snilt gjort!

Tenk at noen bare tar traktoren sin og lager dobbeltspor rundt Vettrejordet! Slikt gjør meg så glad!

Den freden jeg følte nå i kveld da jeg suste bortover nysnøen med hodelykt og blåswix, den freden kom fra innsiden. Ikke et menneske å se, bare hvite jorder og varme lys fra husene, bensin fra fire fiskeboller fra Vesterålen i magen min og frostrøyk fra pusten.

Folk som gir meg fred i sjela fortjener påskjønnelser. Hvis Hans Ellef Wettre senior aldri har fått en eller annen lokal fredspris, er det jammen på tide!

Skisporets fredspris finnes sikkert ikke, men hvis den noen gang blir oppfunnet vet jeg hvem som skal nomineres til den første.

Frivillighet, altså. Bare ordet gjør hjertet litt ekstra mykt.

Mykt som deilig, hvit og vakker nysnø.

Takk for turen!

xxx

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s