Gi meg handa di, ven.

I dag tidlig ble jeg med min kjære konemor på noe hun hadde grua seg til lenge, og mens jeg sto der og holdt henne i hånda og sendte gode vibrasjoner, slo det meg at det faktisk var ganske ålreit å stå sånn.

For hvor ofte er man – som voksent menneske, fysisk tilstede for et annet voksent menneske, en ektefelle, en venn, ei mor, en sønn – en som gruer seg til noe?

Jeg er i alle fall ikke det hver dag. Og på en måte er jo det bra, det betyr jo kanskje at de jeg kjenner ikke har så mye å grue seg til til hverdags, på den andre siden kan det bety at mange går rundt med klump i magen uten at de tør å spørre om støtte.

For av og til trenger vi å ha noen å holde i hånda. Fordi det er det som hjelper. Det er det som er trygt.

Jeg pleier spørre om folk vil ha en klem når jeg ser de trenger det. De fleste sier ja. Noen sier neitakk, fordi de er redde for å begynne å gråte. Noen ganger er det JEG som trenger en klem, men jukser det til ved å ville gi en i stedet.

Når jeg gruer meg til noe jeg må gjøre alene, pleier konemor å si at jeg skal legge noe i lomma og late som det er henne jeg klemmer på. Det et noe av det mest romantiske jeg vet.

Å stå og holde henne i hånda i dag, var alle disse klemmeepiosodene gjengjeldt på en gang.

Dagens julekalender er gleden over å kunne gi og å få en klem.

Det gjør godt å kunne låne bort ei hånd.

Det gjør godt å få låne ei hånd.

xxx

Fru Pérez

En kommentar om “Gi meg handa di, ven.

  1. Du har veldig rett, men som regel syns jeg det er unødvendig – Jeg har en svigermor som skal være med overalt, hos gynokologen, til barnelegen….
    Jeg syns det var unødvendig!!
    Jeg var på cruce en gang og fikk en fryktelig halsbetennelse – kjeven låste seg tilogmed – jeg gikk selvsagt til legen ALENE, men da jeg satt der og fylte ut alle papirene, var det en eldre amerikansk mann som spurte hva det feilet meg og jeg BRAKK SAMMEN – Jeg ble ikke mindre overasket enn den mannen. Jeg fant ut at det jeg trengte var å ikke være alene – så før jeg gikk inn til legen, hentet jeg mannen min!!
    Det overasket meg veldig og det har gjordt meg litt red – at jeg ikke er så sterk som det jeg trodde – eller som jeg føler meg!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s