Alison, ass!

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men det var langt i fra det ørene mine og jeg faktisk opplevde.

Min erfaring med Alison Moyet er fra Ti i skuddet på 80-tallet, med andre ord ganske begrenset. De siste ukene har jeg dog hørt litt på henne for å varme opp, og har heldigvis oppdaget at jeg kunne nynne med på flere låter.

I går kveld sto hun på scena på Rockefeller – og for ei fantastisk dame! Ikke bare hadde hun de gromme moovsa fra åttitallets zynth-pop (som gjorde konemor helt mo i knærne, og bare det var verd opplevelsen) hun har faktisk en stemme som gjorde meg popstjernestyrtforelska. For en PRAKT! Snakk om «herregud, går det an – dette er helt vanvittig deilig å høre på!»-opplevelse.

Kombinerer du musikken, det hun sa, det hun utstrålte, det hun brenner for og the way she looks….

Hun har fått en ny fan.

Og jeg har fått en ny balsam for ørene.

Dagenes julekalender er gleden over å stadig oppdage at det jeg TROR jeg vet og det jeg på forhånd har gjort meg opp en mening om, får seg en på trynet. At å åpne opp for det man (helt uten grunn) ikke har helt trua på faktisk kan gi en helt gratis og ny realitetsorientering.

I love Alison.

xxx

Fru Pérez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s