Ostegalskap

Når man sitter hjemme og restituerer etter å ha blitt skåret i, blir det god tid til å tenke. I dag for eksempel, i dag tenker jeg på om jeg er smart eller om jeg faktisk er rar – og grunnen til denne dype tankerekken er en ost. Nærmere bestemt av typen brie. 

Jeg er oppdratt til å spise skorpa på brien. Du vet, det hvite laget med voks eller hva det nå egentlig er, som er rundt det deilige som er innafor. 

For noen år siden slo det meg (som lyn fra klar himmel, faktisk!) at jeg kunne fjerne dette laget før jeg spiste osten, og da jeg først hadde begynt med det, forstår jeg jo absolutt ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette i hele mitt liv? 

Jeg fikk jo en helt ny osteopplevelse! 

Brie (uten skorpe), på kavring – med smør – det er jo en delikatesse! For ikke å snakke om brie (uten skorpe) – med smør – på kapteinkjeks. Olala. 

Noen sier at jeg er rar som gjør dette. Noen vil til og med si at jeg SLØSER med osten og er fin på det. Selvsagt. De er jo vokst opp i samme vrangforestilling som meg om at det et riktig å spise skorpa på osten. De burde sporenstreks prøve selv – så skal vi se hvem som føler seg rar etterpå. 

Det er i allefall ikke jeg. 


xxx

Fru Pérez 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s