Opprør og tilfredsstillelse

Det går i hundre om dagen, spesielt på jobb. Gamle kunder, nye kunder, ønskekunder, tall og ord og folk og gode ideer i en real saus. Og så er det en fantastisk tilfredsstillelse i det å mestre å holde i en million detaljer – og lande med beina trygt planta på gulvet, uten de store krisene.

Midt oppi dette – og kanskje litt på grunn av (og kimen til et ekstra gir nå som badesesongen faktisk er over, hulk) er jeg fortsatt stolt over å ha fått en «ekstrajobb» som spaltist.

Og ettersom ikke alle abonnerer på avisa, er jeg selvfølgelig raus og deler. Værsågod.

Langvarig avstandsforhold

Jeg lå på ei strand sør i Spania og prustet i nesten 40 varmegrader, da jeg fikk ei melding fra redaktøren i Opp. Først forsto jeg ikke helt hva det sto, men da jeg hadde lest en gang til, kjente jeg at det boblet i hele meg: Selvfølgelig ville jeg bli spaltist i avisa! Hallo, hvem vil ikke det?

For det første er det et perfekt talerør for en som har en del på hjertet, og for det andre knytter det meg enda tettere til bygda jeg flyttet fra i 1989. Det er over 25 år siden jeg pakket snippsekken og dro til Oslo. Likevel er jeg følelsesmessig mer engasjert i det som skjer i Oppdal enn jeg er i det som skjer her. Jeg abonnerer på Opp, ikke på Budstikka som er den «egentlige» lokalavisa mi.

Da jeg flytta fra Oppdal var jeg drittlei av folka og stedet og skolen og sladder og følelsen av å ikke kunne være meg selv. Jeg var atten år og trist og lei og følte at jeg ikke hørte til. Jeg var forbanna på at det ikke gikk an å gjøre som man ville, noe utenfor det som tydelig var den erklærte normalen. At alt skulle være likt. At man ikke skulle vises så alt for godt. Ikke tro man var noe. At det å utforske det som var annerledes, henge med forskjellige folk, gå kledd i rare klær, si hva man mente, ikke se forskjell på hudfarger og kjønn, faktisk gjorde at jeg følte at jeg måtte forsvare meg hele tiden. Hvis man ikke var opptatt av idrett eller Kristne Senteret, var det ikke noe imellom. Og det aller verste; at det alltid var ett eller annet rykte som gikk, enten om meg eller om noen jeg kjente og brydde meg om.

Jeg hadde et opprør. Jeg gjorde det slutt med bygda mi, flyttet og så meg ikke så veldig mye tilbake. Jeg var ferdig med bygdedyret og klar for verden utenfor. Selvsagt var jeg hjemme på ferie, jeg hadde jo fortsatt familie og venner der, men jeg skulle aldri flytte tilbake. Jeg var så sint og lei meg at jeg den dag i dag kan kjenne på den klumpen i magen.

Ettersom åra gikk, gikk sinnet over. Det endret seg. Det ble litt nærmere en kjærlighetssorg. Tanken på at det kanskje var litt min egen skyld at jeg aldri fant meg til rette der oppe, begynte å dukke opp. Jeg har alltid hatt behov for å utfordre normalen. For å stille spørsmål. For å ha en mening som er motsatt av andres. For å provosere. Skape litt bølger i sjøen. Få folk til å tenke ut av boksen. Som så mange andre ting her i verden, endres også dette jo eldre man blir. Jeg har ikke like stort behov for å provosere lenger. Jeg har ikke behov for å være den som er uenig, bare for å være det.

Det jeg derimot fortsatt har behov for, er å høre til. Å ære en del av noe. Av et folk. Av en gjeng. Av en familie. Av et samfunn. Og uansett hvor sur jeg var på slutten av åttitallet og uansett hvor utenfor jeg følte meg; jeg hører fortsatt til der oppe mellom fjella. Det er der hjertet mitt bor. Det er der slekta mi er. Det er der de nærmeste, bortsett fra kona, hunden og vennene mine her, er. Det var der livet mitt begynte, og det er der jeg vil ende opp til slutt, når den siste pusten går ut av meg.

Det er Oppdal som er hjemme.

Og nå, som en del av sjølveste lokalavisa, er jeg inkludert og hjemme, selv uten å fysisk være det.

I`m back, som de sier på skikkelig dialekt.

Oppdal så klart
Oppdal, bøgda mi.

 

xxx

Fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s