Til å ha et såpass velutviklet konkurranseinstinkt, er jeg usedvanlig lite opptatt av tid og antall kalorier forbrent og kilometer tilbakelagt. Jeg kjenner at det går fremover og jeg er mest opptatt av å gjennomføre. Og det tenker jeg er et sunt og greit fokus all den tid jeg enda er i startgropa og kroppen enda er i sjokk etter å ha blitt røsket ut av vinterdvalen.
Men i dag! I dag fikk jeg ny rekord på 3 km (appen sier jo fra om slikt) og da kjente jeg at jeg ble SKIKKELIG fornøyd! Så fornøyd at jeg gleder meg til å slå den rekorden. Det må jo bare bety at det går fremover og at jaktinstinktet er vekket?
Du skal sjå at jenta bli ho, som de sier i Oppdal. Kanskje den hemmelige drømmen om Trollheimen fjellmaraton i september ikke er så fjern (og hemmelig) likevel? Jeg skal selvsagt ikke løpe maraton, men en halv en kanskje?
Jeg trenger hårete mål.
Og så har Konemor kjøpt nye, fiiiine terrengløpesko til meg også, så her er det bare å gi gass!
God fredag og helg når den kommer! 🙂
xxx
Fru Perez
