I dag lå jeg i 30 minutter og vurderte å avblåse hele utfordringen, men heldigvis vant den sta hjernen min over det myke hjertet som bare vil at alt skal være deilig og behagelig. 

Jeg gråt nesten da jeg sto utenfor døra, fordi jeg synes så synd på meg selv som frivillig utsetter meg selv for dette. Ull under, og på med lue og votter. Og jeg som bada på lørdag! Det er altså umulig å kjede seg i detta landet, hver dag er en ny utfordring – også for klesskapet. 

Jeg kom meg inn i skogen. Jeg kom meg ned til sjøen. Jeg surmula og jogga og forbanna festrøyk på lørdag, men så hørte jeg stemmen fra trenings-appen i lomma som fortalte meg fart og distanse, og da steg håpet.

Og vi kom i mål. Børre med tunga på halv tolv, jeg med lilla ansikt. Og ny rekord på distansen. 

Det går fremover! 

God mandag! 🙂 

xxx

Fru Perez