Jeg forstår godt at folk deler treningen sin i sosiale medier, det er jo en helt fantastisk heiagjeng der ute!
Og alle trenger å bli heia på, selv de som er slanke og pene og gjennomtrente og solbrune og sunne og positive og som plager samvittigheta vår hver gang de legger ut et bilde av rompa si. Til og med de trenger en heiagjeng. Og når DE trenger det, hva da med oss sexylubne som er rødsprengt i ansiktet en time etter siste økt?
Det eneste vakre med å krype ut av senga klokka seks i dag tidlig, var soloppgangen. Og den friske lufta. Og følelsen av å være alene i hele verden. Og rådyret som så på meg.
Men etterpå! Da var alt vakkert.
God tirsdag!
Fru Perez