Livet. Og døden.

Takk for nå, Oppdal og Lønset. 

Det ble en rar tur denne gangen. En følelsesmessig berg-og dalbane: Trist og sår, men samtidig inderlig god. 

Som presten sa: Det er en tid for alt. En tid for å fødes. En tid for å dø. Og jeg velger å tro at når en dør lukkes, åpnes en annen. 

Jeg kjenner meg omsluttet av familiens, slektas og venners kjærlighet, og det er det aller beste og største jeg kan ta med meg videre. 

Den bærer meg og gjør meg trygg og sterk. 

Takk. ❤️


xxx

Fru Perez 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s