Kirka MI!

I går fikk jeg lokalavisa fra Oppdal i posten og der sto det en artikkel om det gledelige at homofile nå kan vies i kirka – og om det sørgelige at prestene i hjembygda mi ikke vil gjøre det.

Jeg har lenge visst at de er «på den andre siden» og jeg har vært så sint så sint at jeg ikke har visst hvor jeg skulle begynne. Ikke nødvendigvis sint på mine vegne, jeg er godt gift og tar plassen min i kirka dersom jeg vil det, men tenk på alle de andre!

Tenk på alle de som går omkring og sliter med å få aksept for legningen sin, av foreldre, venner, samfunnet – og så får de døra i trynet av presten i ho Marit på Vang tillegg! (Marit på Vang er navnet på kirka mi) Det er veldig mange som har et forhold til ho Marit, enten følelsesmessig, personlig eller bare tradisjonelt. Samma det egentlig, hva slags forhold folk har til kirka, saken er at den skal være et rom for alle som vil!

I dag tidlig måtte det bare få komme ut i en statusoppdatering på Facebook, som ble en halvmeter lang og som tok hele bussturen: 

Det er noe jeg strever forferdelig med å forstå, og det er hvordan i all verden den lille, koselige hjembygda mi kunne få – ikke bare EN, men TO prester som ikke vil vie homofile i kirka.

Jeg har gått hundre runder med meg selv og «forstår» (med ekstrem godvilje) den delen om at det strider imot deres tolkning av Guds ord og bibelen, men jeg kan likevel ikke fatte det!

Jeg greier ikke forstå hvordan noen i det hele tatt kan se forskjell på hetero, homo, svart eller hvit. Vi er alle mennesker av kjøtt og blod og med følelser og lengsler og et ønske om å leve fullverdige liv den korte stunden vi er på jorda, og så skal noen få ta fra oss opplevelser og drømmer som er HELT innafor for de som er så heldige å bli født i det vi har bestemt er den korrekte formen?? (Med mindre du er skilt, selvsagt, da får du heller ikke gifte deg på nytt hos bygdas prest) Jeg kan bare ikke godta det.

Og jeg kan IKKE forstå hvordan presten i Oppdal faktisk tror at vedtaket om at også homofile kan gifte seg i kirka, kommer til å bli omgjort. Mener han virkelig det? Helt innerst inni seg?

Jeg anser meg selv som en fredelig sjel, men nå har jeg så lyst til å troppe opp i sjølveste kirkerommet, trampe i gulvet og hyle og til og med kanskje slå, fordi jeg ikke greier å ta innover meg at noen mener at jeg er mindre verdt.

For han kan si hva han vil om at det ikke er det det betyr og at han bare gjør jobben sin slik som han tolker regelboka, men at han ekskluderer utrolig mange fra fellesskapet med disse meningene, det slipper han ikke unna. Joda, kirka står der og andre prester kan leies inn for å vie de «urene», men den følelsen det gir? Av å ikke være bra nok? FY SKAM SEG!!

Jeg har lyst til å dele ut et stort hjerte til de som føler seg tråkka på. Jeg hører dere.
Det gjør øvrigheta høyere opp også! ❤

Oppdal 9. august 2008. Den dagen vi gifta oss ute i Guds frie natur. 

God helg! 🙂

xxx
fru Perez

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s