Verdens hundedag

I dag er det verdens hundedag og i den anledning feirer jeg vår bestevenn Børre med et bilde fra en av toppturene vi var på i sommer. Vi utstyrte ham med potesalve og sokker og spesialmat som skulle gi ekstra energi, vi stappet lommene fulle av godbiter og han fikk gå med langlina som vi bare hadde liggende ved siden av oss sånn at han på den måten følte at han gikk fri.

I løpet av fire dager gikk vi i seksten timer, opp på topper, over stein og ur og kratt, og han løp ved siden av oss hele veien og så ut som om han var verdens lykkeligste. Det er antagelig ikke ei eneste mus på den siden av Dovrefjell som ikke ble skremt av ham i løpet av dagene vi var der. Ikke et eneste spennende hull under lyngen som ikke ble utforsket. Ingen sauebæsjer som ikke ble smakt på. Ingen småfugler som ikke ble ropa til. Ingen kalde fjellbekker som ikke ble drukket av.

En fantastisk liten turkamerat med en utholdenhet som det står respekt av. Fra å løpe rundt i skogen der vi bor til å bli med to utrente fruer på fjelltur, uten å få så mye som en vannblemme på potene og uten å klage et sekund. Det var litt slitsomt opp til den høyeste toppen og da la han seg ned etter seks timer for å vise at NÅ, nå trengte vi faktisk ikke gå lenger. Vi var helt enige. Det var bare stein rundt oss på alle kanter og toppen var enda noen timer unna. Vi kravla oss ned igjen. Hadde konemor og jeg også hatt lange ører, hadde de vifta om kapp med Børre sine da vi så hytta, løp gjennom lyngen og plaska oss over elva for å komme kjappest mulig frem til middag og potemassasje. Vi var ikke helt happy med å ikke ha kommet oss helt til topps, men vi var veldig happy for samarbeidet og tross alt var det den lengste (og høyeste) turen vi noen gang har vært på. Børre var i alle fall strålende fornøyd med å kunne strekke seg ut på saueskinnet sitt igjen og spise godbiter av hjertets lyst.

Menneskets beste venn. Jeg forstår godt hvorfor de har fått den ærefulle tittelen.
Jeg ønsker for alle hunder at de har det like bra som det vår Børre har det.

På Knotthøa. Det er alltid tid til litt kos og klem. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s