Møresild

Jeg føler meg litt som en (enda verre) latmark som bare lager blogginnlegg med bilder for tiden, men jeg prøvde å ha mobilfri sommerferie og tok med meg Nikon på tur istedet – og etter å ha tatt en million bilder på fire uker, er det jo klart at jeg må DELE dem! Det er jo ikke noe her i verden som er like digg som å dele opplevelser med hele verden – kjente og ukjente, er det vel? Da får det bare være at det ikke er like insta som det har tendert til å være. Opplevelsene og bildene er jo like gjeldende selv om de deles litt på etterskudd.

Etter å ha vært på Stokkøya gikk ferden til hytta vår på Nordmøre. Barndomsminner, kugalskap og fisketurer. Etter å ha tøffet meg i flere dager og sagt at jeg IKKE var redd kyrne som går nede på jordet og som man må forsere for å komme seg ned til svaberget, skulle jeg en dag bevise hvor tøff jeg egentlig var. Jeg gikk ned til strømgjerdet, «hundre» kyr snudde hodet synkront og så på meg, og jeg snudde. Jeg SNUDDE! Jeg turte ikke! Det var ikke til å tro. Jeg ble stående i skogen og tenke litt. Jeg hadde to valg: Gå gjennom bølingen og late som ikkeno, eller gå en annen sti der jeg slapp å gå med hjertet i halsen. Problemet med den andre stien var at der kunne det være huggorm. Og flått. Etter å ha vurdert lenge og vel ble jeg faktisk enig med meg selv om at både huggorm OG flått var bedre enn å bli overfalt av ei ku, så jeg fant en stor stokk og SANG meg gjennom huggormstien (for å skremme) mens jeg slo rundt meg med stokken. Fabelaktig.

Da jeg kom ned til fjæra oppdaget kyrne at jeg hadde sneket meg forbi og kom LØPENDE mot meg i flokk. Jeg sto trygt på andre siden av strømgjerdet (- med hoggormstokken min) og smilte fornøyd. Helt til ei ku snøfta. Da løp jeg.

At en skulle tro at jeg – i en alder av toogførr, har blirr så pinglete? Det er ikke til å tro.

Ikke si det til noen.

Greit å vite himmelretningene selv om man har ferie.

Typisk kveldskos på Knausen.

Det berømte jordet. FØR kyrne kom.

Tro det eller ei: det var den sommeren det var så varmt at selv mamma badet.

Badekona mi trenger ikke tvinges uti. Hun har snart like bra svømmehud som det jeg har.

Fjæra mi. Her har jeg bada i over tretti år. I vind og regn og bølger og sol.

Noen av havets mirakler. Sjøanemoner og sneglehus.

Børre elsker å være på hytta. Han synger gjerne høyt om det også.

Blåklokkevikua.

Klassisk solnedgang fra terrassen. Lurer på hvor mange bilder jeg har av akkurat dette?

Sjømatkalas. (For ordens skyld så ingen skal tro at jeg er grådig; det er øl i glasset mitt.)

Et litt annerledes sosiale medier-tåfisbilde.

Lukten av salt sjø, tang og sommer. Kjenner du det?

Mor og far har stø kurs.  De kom heldigvis inn igjen til slutt.

Spor i sand.

Badelykke til langt på kveld!

En ny beboer på hytta.

Lille Petter Edderkopp han klatret (heldigvis ikke) på min hatt.

Havskodda letter og vi ser over til Frei.

Dere ser at jeg prøver meg på et alternativ til det klassiske håndhjertet rundt sola? Dere ser det?

Tre generasjoner. Alderdommen skremmer meg ikke.

Kyrne. Og sjølveste oksen. Og hu Gunda  til venstre. Hu som snøfta. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s