Facebookback

Nå er jeg faktisk litt usikker på om jeg sa at jeg AAAALDRI skulle på Facebook igjen – eller om jeg ikke sa det, jeg vet at jeg i alle fall tenkte tanken. Opptil flere ganger. Og jeg vet at jeg etter ei uke med avvenning ikke savna Facebook i det hele tatt og egentlig synes det var litt digg å ikke henge der inne og vite alt om alle – og at ikke alle visste alt om meg. Nå er det jo i ærlighetens navn jeg selv som bestemmer hvor mye folk skal vite om meg, så det faller jo på sin egen urimelighet å klage på akkurat dette punktet. Men likevel. Det ER dette med gleden ved å dele som tar litt overhånd.

I alle fall. Jeg logga meg på igjen her om dagen. Etter seks måneders FB-pause og etter en fuktig kveld på byen med jentene fant jeg ut at jeg savna pludringa deres i den lukkede Facebookgruppen vår. Jeg fant ut at jeg ble litt irritert på meg selv for å ikke henge med på hva som ble sagt og hva de gjorde og hvor de var og hva de mente og lika og delte og lo av. Jeg følte meg plutselig bittelitt utenfor, og det var helt min egen skyld.

Ikke greide jeg å henge med på bursdagene til de jeg ville vite om heller, selv om jeg vet at jeg (med nesa i sky) påsto for et halvt år siden at jeg husket de som var verd å huske. Alles bursdag er faktisk verd å huske.

Ho sjøl. Helt tilbake. 

Jeg har lagt en strategi. Selvfølgelig. Jeg har det med å bli hekta på ting, enten det er Internett, strikking, hekling, spising eller sykling. Og alt annet enn Internett er det på en måte stuereint å si at at jeg har dilla på. Det er en grunn til at jeg aldri har tatt i et dataspill. Jeg vil ikke bil en av de som sitter og leker med verden via en fjernkontroll. Jeg hadde blitt sittende der.

Det er jo ganske moro (?) at jeg i det hele tatt diskuterer med meg selv om hvorvidt jeg skal bruke tid på den eller den sosiale medier-dingsen – mens jeg skriver tankene i et sosialt medium som rosabloggen min, men det er nå engang sånn at jeg MÅ diskutere litt med meg selv. Og så er jeg faktisk er ganske interessert i alt dette med teknologi og kommunkasjon. Det er det jeg jobber med. Det er det jeg liker! Oppgaven min er å ikke la det teknologiske sosiale ta over for det fysiske sosiale. Oppgaven min er å ikke la alt som skjer i livet mitt, skje inne i en datamaskin.

Jeg vet. Jeg har sagt alt dette før. Mange ganger. Høyt.
Jeg har også sagt at om jeg ikke synes Facebook gir meg noe annet enn stress og irritasjon, så logger jeg meg av igjen. Det samme gjelder for øvrig alle de andre kanalene hvor jeg legger igjen spor, meninger og tanker.

Så enkelt er det. (…..sa hun snusfornuftig og lurte på om hun trodde på det selv.)

3 kommentarer om “Facebookback

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s