Den eneste tiden vi har.

Det skjer alltid mye forferdelig ute i den verden jeg bare leser om i avisa eller ser på tv og som jeg til en viss grad greier å ha et distansert forhold til fordi det er så langt unna, men det skjer også mye forferdelig i den verden som er nærmest meg. Den som er bare en biltur unna. Den som er en skitur inn i marka. Den som er i byen, på veien, på landet. Den som er rett rundt svingen

2014 har så langt vært fylt med flere triste enn glade nyheter, og det påvirker meg selv om jeg ikke har kjent noen av de som ikke lenger er blant oss. Jeg tar til meg andres sorg og smerte mer enn jeg trodde og jeg synes så forferdelig synd på alle som bare i løpet av helga har mistet noe eller noen.

http://www.pinterest.com/pin/178384835213619708/

Når jeg tenker på at det skjer hver dag, at noen mister noen de elsker, blir jeg så lei meg at jeg får lyst til å gråte høyt. Ikke at det hjelper, men følelser er engang følelser og ut må de, en eller annen gang.

Ta vare på de rundt deg. Bruk dagene godt.
Tiden er dessverre tilmålt for oss alle.

4 kommentarer om “Den eneste tiden vi har.

  1. Ja, vi er helt klart i samme boble, vakreste Anne ❤ Og vet du, jeg tror DU er en av de menneskene jeg vet om, som er like glad i detaljene og hverdagene og de små tingene, som det jeg selv er. Du och jag, Anne, du och jag ❤

    Liker

  2. Jeg må bare flykte vekk fra nyheter og Twitter og resten. Å fokusere på det jeg skriver selv får holde, for jeg orker ikke alle disse meldingene som har kommet de siste par ukene. Jeg er som deg som lett tar ting inn og blir forstyrret av dem. Det må ikke forveksles med liten empati, for meg blir det bare for mye i sum. Særlig når det er mennesker som ikke «tilhører» meg og mitt personlige nettverk.

    Når det blir mange slike meldinger er det som om døden kommer nærmere og det blir virkelig på en annen måte at det fort kan skje også meg.

    Så, jeg skjønner deg godt. Det er lov å skjerme seg, tenker jeg.

    Liker

  3. Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg synes også at døden kommer nærmere av alt som skjer, og jeg vet jo at jeg selv en dag står midt oppi det – men jeg prøver å ikke være lei meg på forhånd for noe jeg vet kommer til å skje. Det blir ille nok når det engang skjer.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s