En herlig, grå merkedag!

Ja jeg vet det, jeg er ikke helt som andre barn. Jeg blir glad av de rareste ting – og deppa av de rareste ting, men en ting skal jeg ha: Jeg er ganske positiv, sånn jevnt over!

Jeg har lett etter tegn på grå hår i flere år. Seriøst. Helt sant. Ikke fordi at jeg absolutt MÅ ha grått hår, men fordi jeg synes veldig mange rundt meg sier at de har fått det – og jeg vil jo innerst inne være som alle andre på noen punkter. Akkurat som det var med mensen og pupper på ungdomsskolen. Alle fikk både det ene og det andre, bare ikke jeg. Det var ikke så veldig morsomt faktisk. Nå skal det sies at jeg til slutt tok igjen ganske mange på de to områdene, men det er en annen sak.

Det er litt som med grått hår som med det å bli 40. Det er noe jeg har sett frem til! En liten milepæl i livet. Damer over 40 er flotte og selvsikre, ferdig med skole og utdanning, som regel godt etablert enten det er snakk om partner, barn, jobb, økonomi og hus. NOE av dette er på stell. Livet er halvveis og nå skal vi nyte resten uten å stresse med å finne ut av hva vi skal bli når vi blir store, stresse med å finne en å leve sammen med, vi slipper skal/skal ikke ha barn-tankene fordi vi faktisk begynner å bli for gamle til å tenke på slikt og vi er stort sett trygge og sikre på oss selv og livet vårt.

Litt sånn er det med grått hår også. Nå er det jo ganske mange som får det ganske tidlig, så teorien min om veletablert og midt i livet stemmer ikke helt, men de fleste er jo godt over puberteten når de første grå melder sin ankomst. De som fikk dem tidlig har antagelig farget håret i mange år, men NÅR slutter de med det? Når er det helt innafor å ha helt grått hår? Etter at man har fylt 40? Femti?

Googler du «grått hår» kommer det opp en hel haug med bilder av pene damer (og menn) i alle aldre. De fleste er på min alder og over, men det er også noen unge som faktisk har farget håret grått. DET ser rart ut det, og er en mote jeg aldri har forstått meg på. Det reklameres for hårfarger og «dekk grå hår»-produkter i alle kanaler og for begge kjønn, så hvor kommer den moten med å farge håret grått, inn? Og er det noen andre en unge og kule folk som har slengt seg på den? «Se på meg, jeg har ikke grått hår så jeg kan faktisk FARGE det grått! Ædabæda!» Burde jeg egentlig vært litt frekk og gjort det istedet for å tålmodig vente på at den første grå hårstrået stakk frem? Eller hadde det blitt juks?

Nu vel. Nå slipper jeg vente lengre. Nå kan jeg lene meg tilbake og krysse av en merkedag til i mitt liv og vente på at den grå fargen sprer seg over det hele.

Er ikke kroppen vår helt fantastisk? Tenk alt som skjer i løpet av livet! Alle fasene man skal gjennom, alt som kommer og går, som endres, som blir bedre og verre, større, mindre og som skifter fasong men likevel er en del av DEG!

Jeg skjønner meg seriøst ikke på de som fyller ansiktet (og kroppen) full av antialdringsprodukter og utglattingskjemikalier. De går jaggu meg glipp av noe spør du meg.

Hurra for livet! Hurra for grå hår!

2 kommentarer om “En herlig, grå merkedag!

  1. Jeg fikk mitt første grå hår da jeg var 20 1/2, noe som vil si at jeg har pr i dag har levd halve livet mitt uten grått hår og halve livet med. Men jeg har ALDRI farget håret mitt, kun hatt striper 2 ganger. Selvsagt befinner det seg grå hårstrå (u)jevnt spredt over hele hodet, men i all hovedsak er det den ene siden av «luggen» min som er grå, nesten så det ser ut som om jeg har farget den dit selv. Det har jeg ikke, og jeg er litt glad i den grå «luggen» min, jeg 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s