Kjære dagbok, jeg har det ikke så aller verst.

Jeg sutra litt i forrige innlegg. Sutra litt fordi det har gått i alt for høyt tempo over alt for lang tid, men så roa det seg plutselig litt. Kanskje jeg burde klaget min ilandsnød litt tidligere?

Eller er det bare sånn at jeg kanskje ble litt klar over at det faktisk ER jeg selv som styrer hvor jeg skal legge kruttet, fant et ekstragir jeg ikke trodde jeg hadde og gjorde med tiden hva jeg skulle gjort for lenge siden: Bruke den på noe som gjør godt for hjertet.

Jeg startet i alle fall fredagen med å stå opp veldig tidlig for å få med meg luciakonserten med Kvindelige studenters sangforening i Oslo Domkirke. Konemor og jeg satt myke og milde på bakerste benk og tørket et par tårer for nydelig opplevelse og sang.

Etter en godt gjennomført arbeidsdag møtte jeg igjen den selvsamme Konemor i Mathallen for å kjøpe inn godsaker til jula, og tok like greit en impulsiv date hos Barramon Pintxos y Vinos hvor kona fikk snakket spansk, jeg fikk grått en tåre av lykkelig tilstedeværelse og spist deilig tapas og drukket cava. Slike hverdagsluksusøyeblikk altså, som jeg setter pris på dem! Som jeg skal huske på å gjøre det oftere!

Som om ikke det var nok sto vi opp klokka åtte lørdags morgen, gikk opp til Risenga, svømte mange hunder meter (kona), plaska i boblebadet (jeg) og tuslet slukøret ned fra femmern (jeg) fordi det plutselig virket alt for skummelt for en førtis, før vi gikk hjem, føna håret og pudra nesa etter nesten tre timer med fysisk aktivitet og dro opp til Asker for å møte jentene på kafè.

Og som om ikke DET var nok: Jeg tok meg en halvtimes pause hos Lakkbar og fikk manikyr og flotte, julerøde negler!

Jeg vet. Det er nesten for mye av det gode i løpet av ei helg. Hvis jeg i tillegg nevner at jeg har skrevet 40 personlige julekort, strikket to luer, gått en lang tur i sol og tåke og tatt helt av på bildeknipsing fordi naturen var så vakker og nå sitter i godstolen og venter på at pizzadeigen skal heve seg ferdig, da har jeg skrytt mer enn nok i ett innlegg. Det er nesten en befrielse på deres vegne at jeg ikke har Facebook lenger. Tenk dere hvordan dette hadde sett ut der? På kanten enda mer gladkristent enn her, tenker jeg.

Ta vare på tiden, vi har den bare en gang.

God søndag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s