Skrivedrømmen

Jeg får god tid til å tenke når jeg er hjemme alene. Litt for god tid kanskje – og jeg burde sikkert tenkt mer fornuftige tanker enn det jeg gjør, men det er nå engang slik at det er mine tanker og de gjør gjerne som de selv vil.

Jeg har tenkt litt på i det siste at jeg skulle ønske jeg kunne LEVE av å skrive. Tenk så fantastisk å gjøre det man liker aller best og i tillegg tjene penger til livets opphold? Det må være en utrolig god følelse. Jeg forbanner meg selv for å aldri ha gått på Westerdals når det var det jeg burde gjort helt fra starten av, men det er jo selvsagt heller ikke for sent å begynne der nå. Det er bare det at det passer så dårlig inn i alt annet.

Da er det veldig, veldig hyggelig og inspirerende at noen der ute spør om jeg kanskje kunne tenke meg å prøve meg. På å skrive noe. Bruke skrivekløen til noe ordentlig, ikke bare superlange statusoppdateringer og hjerter på Facebook eller eviglange, intetsigende blogginnlegg. Skrive noe som faktisk kan gjøre en liten forskjell.

Jeg følte meg satt tilbake i tid i går kveld da jeg fant frem min gamle Parker, et krystallglass og den beste konjakken. Jeg skulle nesten ønske jeg røyka pipe, det var liksom bare det som manglet. Og mens jeg satt her i stua, hørte på opera og funderte over det jeg skrev, kjente jeg på hvor GODT jeg likte akkurat dette. Hvor tilfredsstillende det var å bruke skriveevnen på en fornuftig måte. 
Det er aldri for sent å finne ut av hva man vil bli når man blir stor, er det? Det vil si at om jeg bestemmer meg for å gjøre alvor av å bli noe matnyttig ved hjelp av penn og tastatur, så kan jeg gjøre det selv om det kanskje ikke skjer før jeg blir pensjonist? (Og røyker pipe.)  
Jeg vet jo ikke om det jeg nå har levert fra meg kan brukes eller om jeg i inspirasjonens gledesrus lar tankene mine få lov til å få litt vel utagerende spillerom, men det gjør faktisk ingen verdens ting. Det jeg skrev er heller ikke noen stor sak for verdenshistorien, men det er det for meg. Og hovedsaken er at jeg GJORDE det. Følelsen dette ga – den overgikk faktisk den forbannede prestasjonsangsten, og det skal ganske mye til. 
Det som ikke skal så mye til, er å få meg litt på en lykkesnurr.
Takk og pris for indre enkelhet. 

God søndag! 🙂

2 kommentarer om “Skrivedrømmen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s