Fru Barterøsk

Jeg har vært hjemme alene i to dager og sender allerede en stor stjerne til alenemødre i full jobb. Jeg skjønner nesten ikke hvordan de får det til å henge sammen? Jeg har ikke barn engang, men det er en hund her hjemme som må luftes og mates og underholdes og når det skal kombineres med 8-timers arbeidsdag og buss en time frem og tilbake, da går det hardt utover samvittigheten for han som ligger i senga og snorker.

Når man i tillegg vil være sosial, oppdra Børre, støvsuge, vaske gulv, vaske klær, lage mat, klippe plen, rydde inn sommermøbler, plante noen blomster i hagen, strikke, skru opp gjerdet som har falt ned, stable ved, jobbe, rydde i boden, feste musenettingen sånn at vi ikke får invasjon i vinter, øvelseskjøre med symaskina, lese avisa, banke opp et par lister, snakke i telefonen, surfe på nettet, lese bok, se på tv og male stua, soverommet og veggen bak huset, da går det litt i ball for denne frua i alle fall.

http://passionsquared.net/are-you-too-busy/

For all del, jeg klager ikke. Jeg har jo selv sagt (opptil flere ganger) at man selv styrer tiden sin og at man har tid til det man har lyst til, men jeg tror kanskje jeg må bite i det sure eplet. Noe MÅ nedprioriteres, og jeg skal aldri mer si (med arroganse i stemmen) at folk som er stressa får skylde seg selv. Jeg skal si det med litt mildere stemme, for det stemmer jo – i alle fall når det gjelder meg. Jeg har bare meg selv å skylde på. Det er jeg som skal gjøre alt for mye på en gang. Det er jeg som ikke prioriterer riktig.

Jeg skal være hjemme alene en hel måned. Jeg skal ha ansvar for Børre og hus og hjem og økonomi og matlaging i fire uker og jeg blir grå i håret av å tenke på lista jeg har laget over alt jeg skal gjøre på denne tiden – og av alt jeg ikke har husket at jeg gjerne vil gjøre. Jeg vurderer faktisk å bruke prosjektlederrollen hjemme også, og lage en fremdriftsplan, ha milepælsmøter med meg selv og sjekke av punkter etter hvert som ting er gjort.

Dette vil gå utrolig hardt utover latmarken min og jeg innser i alle fall EN ting mens jeg sitter her og multitasker: Jeg er innmari bortskjemt. Jeg kommer hjem til ferdig middag stort sett hver dag, det er så lenge siden jeg har betalt en regning at jeg nesten ikke husker hvordan nettbanken ser ut, jeg slipper å tenke selv når noe skal organiseres, fordi kona har organisert det allerede, Jeg har alltid noen å komme hjem til og snakke med. Noen å legge meg og stå opp sammen med. Jeg har all tid i verden til å dyrke gleden ved å ikke gjøre noe jeg ikke har lyst til å gjøre.

Det er kanskje på sin plass å gjennomføre alt jeg har tenkt på? Om ikke for min skyld, så for hun jeg bor sammen med? Tenk så glad hun blir når hun kommer hjem til ei syltynn kone som har gjort noe annet enn å fjase rundt i trusa, tørke støv, pynte bord og underholde?

Wakeup-call.
Dette er dette folk gjør – og jeg må stige ned fra den rosa sukkerspinnskya mi noen uker, selv om det (Gud forby) vil si at jeg blir stressa av det.

Noe sier meg at en viss person kanskje har godt av å bli røska litt i barten?


(PS! For ordens skyld og for ikke å få dårlig rykte: Jeg GJØR ting hjemme jeg også altså, jeg er ikke helt apatisk.)

2 kommentarer om “Fru Barterøsk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s