ENDELIG tid for a mor til å vrenge av seg tvangstrøya (les: BH`n) finne frem ullsokkene og slenge ræva ned på sofaen sammen med (ikke engang halvgod) sushi fra ICA og søppel på tv. 

De siste ukene har gått så fort og vært så full av jobb at det går helt rundt i det lille hodet mitt. Det er siste innspurt før ferien og jeg vil at alt skal være på stell sånn at jeg slipper tenke på noe annet enn det å IKKE tenke på noe. Jeg elsker jobben min og jeg elsker å jobbe, men det ER ganske viktig å koble helt ut. Jeg har ikke alltid vært så flink til det, men heldigvis har jeg endelig begynt å forstå viktigheten av å ikke alltid være PÅ. 

Det gjelder ikke bare mail og excelark, det gjelder også alle andre duppeditter jeg til daglig sitter med nesa i. Internettverden der ute. Alle de sosiale mediervennene mine. Kjente ukjente. Ukjente. Kjente. Alt som jeg alltid følger med på. Jeg gleder meg litt til å ha en pause. Til å slå av wifi, roaming og mobilnett. Til å prøve å glemme at det finnes en telefon nederst i strandbagen. Joda, jeg kan la den ligge igjen hjemme, men det KAN jo hende noen vil ha tak i meg. Noen JEG også vil snakke med. Og så kan det jo hende jeg vil ta noen bilder. Aller mest det siste tenker jeg. 

Børre har dratt til Barteland og skal ha en herlig bondegårdsferie i 14 dager. Konemor har fulgt ham oppover og det er alt for stille i huset. Så stille at jeg i min «hjerne på høygir-tilstand» har tv, musikk og Internett på samtidig som vaskemaskina durer, rosa miniskjørt og sommerkjoler ligger lettere henslengt og venter på å bli lagt i kofferten, oppvasken er halvferdig, blomstene trenger vann, plena trenger en klipp, gulvet trenger rengjøring, huskelistene er fortsatt i hodet og ikke på papir – og jeg føler egentlig bare behov for å gå og legge meg sammen med Carlos Ruiz Zafon og drømme meg bort i Himmelens fange.

Det er egentlig helt utrolig at det har blitt sånn at man må ta ferie fra det sosiale livet man har – på nettet. At det til tider tar så stor plass i hverdagen at det føles som om det stjeler noe. Noe man ikke får tilbake. 

Jeg tenker noen og en hver vil ha godt av fire ukers ferie, jeg. 

Jeg skal nyte luktene, lydene, fargene, smakene og mine kjære –  uten livedokumentasjon til alle dere andre.

Sånn. Jaggu bra jeg tok meg tid til å formidle dette. 

GOD SOMMER!