Fru #dagenstiara

 Dette KAN se ut som et skikkelig sjøldiggerinnlegg, men det er faktisk en mening bak alle disse bildene av meg selv. 
Jeg har jo (som nevnt til det kjedsommelige) innført shopstop i 2013. Jeg har hittil i år fortsatt ikke gått amok i en eneste butikk. Jeg har ikke kjøpt noe jeg ikke trenger. Jeg har ikke støttet forbrukersamfunnet. Jeg har ikke fylt opp verken klesskap eller interiørskap. Det eneste jeg har kjøpt i år er noen strømpebukser (fordi jeg frøs og noen gikk i stykker), et par sneakers (fordi de andre faller fra hverandre),  en kjole (bursdagsgave), et par støvler (fordi de jeg hadde er hullete) og en neglelakk (som jeg ikke liker likevel og skal gi bort.) 
Å ha shoppestopp medfører selvsagt at ting jeg allerede har, blir godt brukt. Det betyr at det ikke alltid er like moro å kle på seg, spesielt ikke når det er festligheter på gang. Jeg begynte å ta «selfies» (som det så fint heter) på Instagram og tægga dem med #dagenstiara for å prøve å gi meg selv en liten boost. Joda, det er litt kleint å poste bilder av seg selv, jeg er enig i det, men samtidig så er det litt ålreit å få de der små hjertene som viser at du ikke er helt på bærtur. Og når de samme tingene henger i skapet hver eneste dag, og det eneste som er forandret når du drar forhenget til side er at det er bittelitt mer rot enn dagen før – da trenger man et lite hjerte. Alt som ikke passer lengre, har blitt luket ut. Alt som nesten hadde avgått ved døden, har avgått. Alt som passet bedre i kontaineren til Frelsesarmeen, ligger der. Det som er igjen er ting jeg kan bruke. Ting som kun brukes om sommeren og dermed heller ikke er så veldig utslitt, tatt i betraktning at det er Norge vi bor i. 
Jeg pleide å være ganske kjedelig og konservativ i klesveien. Litt blåruss med et snev av rosa tiara. Etter at jeg begynte å jobbe der jeg er nå, har klesstilen sakte med sikkert snudd litt på seg. Å jobbe i et kreativt miljø blant slengbukser og farger, gjør noe med tankene. Og når jeg plutselig nå under shoppestoppen oppdaget at jeg faktisk hadde en del klær med farger som jeg en gang hadde kjøpt og tenkt «en vakker dag» – da var det jo bare å dresse seg opp! Frem med selskapskjolen som har vært med på 4 bryllup og hadde fått for mange skjønnhetsfeil til å bli brukt i ett til. Frem med saksa og gamle olabukser med feil fasong i beina, fram med gamle skjørt, dressjakker, bukser og topper. 
Før var jeg veldig opptatt av hva jeg gikk i. Før var jeg opptatt av merkeklær. Før pleide jeg å sammenligne meg med jenter jeg møtte på gata. Før pleide jeg å kunne priser og merker på alt jeg så av klær. Før var jeg opptatt av å være slank, pen og attraktiv. Før var jeg opptatt av at andre jenter så på meg med beundring. Før var jeg opptatt av hva andre jenter tenkte når de så meg. Før leste jeg moteblader til frokost og planla hva jeg skulle ha på meg dagen etter. 
Nå gir jeg beng. Ikke i attraktiv selvsagt, det er jo greit å se ålreit ut selv om man er over 40 og godt gift. Og muligens heller ikke i planleggingen av neste dags garderobe. Men resten, det driter jeg i. Jeg ser på alle kidsa, jentene og damene som prøver så hardt og blir så glad for at jeg ikke er en av dem lengre. Så lenge det jeg har på meg er fint eller morsomt, er det akkurat ett fett om det er fra Elloskatalogen eller Ferner Jacobsen. Nå ser jeg på selfies og andre bilder og tenker «Hm, en sånn har jo jeg ett eller annet sted i skapet!» eller «Hmmmm, hvis jeg klipper litt der eller snurper litt der, så blir den jeg har også sånn!» 
Å ha innkjøpsstopp setter ikke bare i gang tankekverna rundt forbruk, det setter også i gang kreativiteten. Som i går, da jeg hadde gult, rødt og hvitt blandet med rosa og så ut som en marsipankake med tuttifruttistrøssel – og resultatet var at jeg ble glad av å se på meg selv. (Snakker om sjøldigging?) Som i dag, med dressjakke og avklippet olabukse og litt engelsk kostskole-look. Og vet du hva som er det morsomste? Jenter ser på meg og smiler. Det er sikkert fordi jeg ser rar ut av og til, men so what? De smiler! Og det er ikke sånn «himle med øynene og tenker herregud, se på huuuuuu`a»-blikk. Det er litt mer sånn «jøss, hu der har seriøst kledd på seg selv!» – men uten ironi. Og så smiler jeg tilbake og tenker «Ja det har du pokker i meg rett i, og se så moro jeg har det!»
Jeg er spent på om denne heroiske tankegangen fortsetter når dette året er omme. Om jeg bare har lurt meg selv trill rundt fordi jeg ikke har noe valg, eller om jeg rett og slett har forandret meg. 
Den som lever får se. Inntil videre får dere bare holde ut instagrambildene av dagens tiara. 
Husk at det er hjelp til selvhjelp! 😉 

3 kommentarer om “Fru #dagenstiara

  1. Så flink du er. Jeg burde/skulle/kunne også innført en sånn shoppingstopp, men jeg utsetter det til neste år, til jeg er skilt for godt og ikke trenger å trøstehandle lenger. Pene legger har du også 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s