Fru Rett fra levra

http://wallflower-musings.tumblr.com/post/45292442100

Bloggen skal være litt personlig, men dette blir kanskje litt på kanten Nå utleverer jeg faktisk en del av sjela mi.

Noe jeg tenker litt på nå og da, er at hvis jeg hadde blitt undersøkt av en psykolog hadde jeg antagelig kommet ut igjen med en diagnose. Ikke en ren og klar diagnose, men en eller annen bås hadde jeg blitt satt i.

Grunnen til at jeg tror det, er fordi jeg er alt for positiv. Jeg er noen ganger så positiv at jeg holder på å bli gal av meg selv, og noen ganger prøver jeg til og med å finne på noe negativt å si sånn at omverdenen skal tro at jeg er sånn som alle andre. Litt opp og ned. Ikke bare der oppe. (Ok, jeg er litt nede i vinterhalvåret, men det er fordi jeg ikke bare kan gå naken ut i hagen og varme meg på sola og lyset.)

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler at det er noe negativt i det å være positiv, men jeg føler av og til at jeg plager andre med å se lyst på det meste. Jeg har alltid en positiv løsning og det tror jeg noen kan bli lei av. Ikke bare på Facebook – hvor jeg på en måte har bestemt meg for at jeg ikke vil dele noe annet enn det som er positivt – fordi jeg selv liker best å lese glade ting, men ellers også.

Det er liksom ikke NOE som er noe problem. Nada. Alt kan fikses. Alt kan repareres. Alt kan snus til det bedre. Når det kommer til mer personlig derimot,  er det ikke like lettvint. Jeg tror nemlig ganske ofte at folk tror at jeg er dum.

Jeg vet jo at jeg ikke er dum. Jeg VET det. Men likevel er det det jeg er mest redd for i hele verden av sånne overfladiske ting. Hvis jeg føler at noen oppfatter meg som dum, blir jeg utrolig usikker og som et resultat av det, BLIR jeg dum. Fniser og sier teite ting. Føler at den indre blondinen min kommer brasende ut med begge beina rett i tomatsuppa. «Ta-taaaaa!»

Hva hvis jeg virkelig ER dum? Jeg har alltid tenkt at de som var sist i rekka da intelligensen ble delt ut, har det ganske ålreit, men hvis det viser seg at jeg ER en av dem, da vil jeg bare forkynne høyt og tydelig: Det gjør vondt å være dum! Det gjør skikkelig vondt å vite at man ikke når helt opp i forhold til andres hjernekapasitet. Det gjør vondt å tro at man ikke er helt som alle andre på alle plan. Det KLØR faktisk litt på innsiden av hodet av slike tanker.

Så kommer konklusjonen min – som selvsagt er farget av det helvetes positive indre jeg er beheftet med:
ER DET SÅ FARLIG DA?

Er det så innmari farlig om folk synes at jeg er litt for glad og litt for dum?

Det motsatte hadde kanskje vært smart og sur, og hvem i svarteste vil være sur?
Da vil jeg heller takke meg til og leve med en uoppdaget diagnose og et litt for lyst sinn. Det gjør i alle fall MIN dag bedre.

God onsdag!

2 kommentarer om “Fru Rett fra levra

  1. Smil og vær glad for hver dag som går
    Så skal du se hvor mange venner du får
    Selv om du glemmer at 1 og 1 er 2
    Så må du aldri glemme å være snill og god!

    Det sa min mor…..

    Blir ofte i bedre humør av å lese bloggen din, jeg. Det er altfor mye klaging der ute.
    Og dersom dette skyldes en diagnose, så vil jeg gjerne ha den😄😄😄😄

    Liker

  2. I relish, leаd to I dіscoveгеd just ωhаt I
    was takіng a loοκ for. Υou've ended my four day lengthy hunt! God Bless you man. Have a nice day. Bye

    My weblog … New Bingo Sites

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s