Pikene på broen

Pekingand

Mojito

Som en avslutning på kvelden dro vi til Annen Etage og tok oss en drink. Prosjektledere er jo kjent for å være livsnytere og for å ikke være noen festbremser, og jeg var faktisk ikke hjemme før halv elleve. Jeg hørte rykter om at noen hadde vært hjemme halv tolv, men vedkommende drakk jo to drinker så det er ikke sikkert hun husker det helt riktig.

I dag var alle enige om at det hadde vært en hyggelig kveld, og heldigvis hadde ingen vondt i hodet eller var fysen på hamburger. En prosjektleder er jo alltid beredt og det skulle jammen tatt seg ut hvis vi ikke stilte nydusja, smilende og klare til innsats etter en sånn heisatur på byen.

Har jeg sagt at jeg elsker jobben min? Ikke det? Da kan jeg fortelle deg at jeg GJØR det. Jeg har blitt ENOGFØRR og er hjemme til klokka halv elleve. Det hender jeg dør av stress og kjefter på kolleger, det hender jeg gjemmer meg på et stillerom og det hender jeg prøver å være sur, men det er neimen ikke mange jeg ville byttet arbeidsplass og arbeidsdag med uansett.

Ekte kjærlighet.
Den dukker opp til slutt, også når det gjelder arbeidsliv.

God ættmidda! 🙂