Fru Bilfri lørdag

Det er noen ganger jeg lurer på hvordan i all verden vi greier å leve uten bil. Som nå på lørdag for eksempel.
Vi skulle besøke noen venner på Nordstrand og ettersom vi bor i Asker (og ikke har båt – enda) blir det en tur rundt hele Oslofjorden. Familien Perez tok med seg Børre, hoppet på bussen og der begynte rabalderet. Det er tydelig at Børre er glad i småjenter, det har vi sett tidligere, men jenta som satt på andre siden av midtgangen kom fra et land der hunder blir sett på som urene og var absolutt IKKE interessert i å hilse på. Børre ula, vi smilte overbærende til de som snudde seg og satt parat med «Det er en adoptivhund, skjønner dere. Han har tatt buss bare en gang før og vi er på tilvenning- og sosialiseringstur og ber om unnskyldning for lydene.»
Heldigvis slapp vi å si det, han ga seg da vi kom til Sandvika. Så langt så godt og trikken fra byen opp til Nordstrand gikk også som smurt. Omtrent like smurt som håret til han som satt foran oss, som spyttet i hendene, gnei dem godt sammen og strøk dem over noen hår som hadde løsnet fra hestehalen.  

Veiene i storbyen er bittelitt mer møkkete enn vår egen landlige turvei. Det er salt, olje og dritt langs veikanten – og i veikanten går hundene. Vi måtte låne badekaret og gnukke ham ren med grønnsåpe da vi kom frem, og etter at en vårkåt Børre hadde prøvd å få sjans hos bulldoggen Augusta på 10 år ca 100 ganger uten å få napp, ble han sperret inne på badet. 
 På vei hjem. Trikk til byen, vente på buss (som ikke går hvert kvarter på lørdager) og da vi vel hadde kommet oss inn og satt oss ned foran ei som satt i telefonen hele turen og klaget sin høylytte nød over at typen ikke hadde dukket opp – da fikk Børre nok og kastet opp. 

Som de rutinerte damene vi er, hadde vi selvsagt håndduk og våtservietter i veska, men vi ble så paff at vi glemte å bruke det. Det var bedre å legge selve VESKA under skura som kom ut av stakkars lille B. Konemor dåna litt, jeg dåna litt jeg også, Børre stakkars skjønte ikke noe, dama bak oss skravla fortsatt om hvor lei seg hun var og ingen la merke til at jeg brukte hendene til å dytte den store spyttklysa iblandet hundekjeks, ned på gulvet.




Hjemme. Desinfeksjonsmiddel. Bloody Mary.
Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur. 


3 kommentarer om “Fru Bilfri lørdag

  1. Bra at Børre oppdras til å respektere at damene kan si nei 🙂 De hadde uansett vært et bedårende par. Ferden som sådan høres noe anstrengende ut, men etterpå er det jo det morsomme man husker (sånn er det iallfall når jeg er på ekspedisjon med mine tre små barn.).

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s