Fru Etterelsket

Jeg legger meg aldri til å sove før jeg har fått en nattanuss. Jeg er ikke spesielt redd for å våkne og oppdage at jeg har dødd i løpet av natta, men man vet aldri og for å unngå å tenke på akkurat dette eller ha noe ugjort eller ikke ha fått det siste kysset – i tilfelle, SKAL det smaskes godnatt. Jeg snakker ikke om klining og slike ting vi drev med da vi var nyforelska, men mer en sånn god berøring, etterfulgt av et varmt stryk over kinnet. 

Jeg hører på Nitimen når jeg kan. I dag kunne jeg. I dag var i tillegg Anita Skorgan gjest i studio og bare det ga morgenstunden gull i munn. Helt siden jeg hørte på min første kassett på 70-tallet har jeg likt henne. Sammen med henne i studio i dag, var en kar som het Per Anders Nordengen – prest og foredragsholder, og han snakket om kjærlighet.  Jeg fikk ikke med meg starten på samtalen, men jeg fikk med meg et nytt ord: Etterelskelse. 

Jeg snakket med en venninne her om dagen. Om kjærlighet. Om det finnes en for alle der ute. Jeg mener selvsagt at det gjør det – og at det ER som i eventyrene: Man må gjerne kysse noen padder før man finner den riktige. Man må gjerne lete litt, det er ikke noe som kommer av seg selv mens man sitter med hendene i fanget og blir gammeljomfru. Som alt annet her i livet krever det litt egeninnsats på en eller annen måte. 
Ingen skal måtte leve med noen som oppleves som nest best. Lever man halvveis og med noen som ikke er «ment to be» får man takke seg selv hvis man ikke er tilfreds. En hver er seg selv nærmest og det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre noe med måten vi lever livene våre på. Man kan komme til et kompromiss, selvsagt: «Det er bedre å HA en enn å være alene, selv om det ikke er den ENE». Det vil uansett ikke gjøre deg tilfreds. 
Og det ER en der ute til alle. Det er jeg så overbevist om at å få meg til å tro noe annet må bli som å prøve å omvende en troende til å ikke tro på Gud. Hvordan man forvalter den ene etter å ha fått kloa i ham eller henne, er selvsagt også vesentlig for om det vil kjennes riktig i magen når du våkner hver morgen. Om det er dette du vil. Om det er verd å bruke dette ene livet vi har fått tildelt, på den som sover ved siden av deg. Og jada, jeg vet det er lettere sagt enn gjort og kanskje litt problematisk når det er barn i bildet, men uansett: DU har bare ett liv. Hvordan du enn vrir og vender på det så har du også rett til å ha det bra – om det så betyr at man må gjøre noe ubehagelig, splitte opp et hjem, fordele eiendeler og krangle om økonomien. Det er bedre å gjøre det EN gang enn å leve misfornøyd hver dag. 
Min venninne spurte meg om jeg oppriktig forventet å ha sommerfugler i magen resten av mitt liv. Jeg svarte at jeg ikke forventet det, men når jeg har det innimellom NÅ – etter alle disse årene, har jeg funnet noe som er riktig. Og når jeg hørte Nordengen på radioen snakke om etterelskelse, ble jeg så GLAD – for det er jo det jeg er! 
Jeg er etterelsket i Konemor! Den sprudlende, kriblende, altoverslukende forelskelsen som gjorde at man ikke kunne sove, spise eller tenke, har lagt seg. Den har roet seg ned og blitt til en stabil strøm av ren og fri kjærlighet som gjør livet verd å leve hver eneste dag. Som gjør at jeg fortsatt gleder meg til hun skal komme hjem fra jobb. Som gjør at jeg må snakke med henne minst en gang om dagen selv om vi møtes i kveldinga. Som gjør at jeg – etter å ha sluppet sikkerhetstauet den gangen for 10 år siden og var livredd for hvordan dette skulle gå, nå kjenner meg sterkere enn noen gang. Som gjør at jeg er overbevist om at det er noen der ute til oss alle. 
Det er denne etterelskelsen som gjør at jeg kysser henne god natt hver kveld.  

(Nei jeg vet ikke hva bildene jeg tok på Hvalstrand har med denne teksten å gjøre, men jeg synes de var fine.  Dessuten passet bildene i Petunias himmelske samling. Og ja, jeg vet at det ble litt klissete. Det er det som er så fint med denne bloggen.)

6 kommentarer om “Fru Etterelsket

  1. Dette høres så bra ut! Jeg håper jeg har et slikt liv senere i livet også, med en person som jeg elsker høyt. Jeg klikket vilkårlig på bloggen din på en blogroll, men er så glad for at jeg gjorde det, fordi dette innlegget fikk meg til å smile bredt:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s