Fru Påskeferie

Jeg har gitt min daglige gjest et navn. Måten han ser på meg på, hopper elegant over gjerdet, spiser fuglematen og spankulerer videre, gir oss et såpass nært forhold at et navn er på sin plass. Råger tenker jeg passer fint. Her er Råger på vei over til naboen etter å ha gjort Børre i vinduskarmen gal av jaktinnstinkt, spist opp fuglefrøa og gitt meg en tårevåt opplevelse. Igjen. 
Fiiiine Råger. Jeg lurer på om han liker vafler? 

Påskeferie. Snart ferdigpakka og klar for strålende dager hjemme på Oppdal. Jeg tror det er to påsker i hele mitt liv jeg ikke har vært der. Jeg burde sannsynligvis prøve noe annet, men når det kommer til påska så er det så innmari deilig å bare gå i kjente skispor, besøke familie, grave seg ned på verandaen og slappe helt av uten å stresse med noen ting som helst. Jeg pleier ikke engang være i bakken, fordi jeg blir gal av å måtte stå i kø. Jeg vet. Det er helt idiotisk, jeg bor ikke der engang og har ikke bodd der på 21 år, men jeg blir likevel gal av å bli dytta av turister, enten det er i bakken eller på utestedene. Sier hu som er en turist selv. Akk ja. Vi har alle vårt. 
I år derimot har jeg faktisk tenkt meg en tur oppi vakre Vangslia for å prøve de nye telemarkskia mine! Og så er det kanskje på tide at den fine hjelmen jeg fikk i avskjedsgave da jeg sluttet i skilt-og dekorbransjen i det herrens år 2006, blir brukt. Jeg er nemlig ikke så god på det der med hjelm, men nå har jeg jo bikka 40 og da kom fornuften rekende på ei fjøl. 

I går  gikk jeg til Asker sentrum en tur. Midt i ei trapp kjente jeg plutselig at det varmet, og som den solhungrige trønderbarten jeg er, stoppet jeg bare der. Bråstopp. Der ble jeg stående en stund og strekke meg mot sola og jeg lover, jeg kjente fregnene presse seg ut. En fantastisk følelse!
Tenk at jeg en gang i fjern fortid prøvde å skjule disse fregnene? Det er godt fornuften faktisk kom på den fjøla. Nå synes jeg folk med fregner er noe av det fresheste jeg ser. De har vært ute. De har fått frisk luft og SOL. Det er nesten på samme måte som med lukten av hvitløk. En gang tiden ga den brekninger, men møter jeg noen som lukter hvitløk nå, lurer jeg på hva slags god mat de har spist. 

Det er godt noen ting forandrer seg – selv om skisporene i påska må være de samme. Apropos skispor; Jeg nekter å si at jeg skal på påskefjellet. Det heter da for pokker ikke det. Det heter FJELLET. Vi sier ikke hannukafjellet, pinsefjellet, ramadamfjellet eller julefjellet, så hvorfor i alle dager skal vi si påskefjellet? Den som fant opp dette skulle fått seg et påskeegg rett oppi der de kommer fra. 
Sånn ja. 
Jeg lover. Jeg skal grave meg ned i tide. 
GOD PÅÅÅSK! 🙂

2 kommentarer om “Fru Påskeferie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s