Fru Nederst i skapet

Hvordan det går med shoppestoppen min? Jotakk, bare bra. Veldig bra. Jeg har ikke vært i nærheten av å lukte på en sprekk engang  (Og da snakker vi om kjøpesprekker, for å ha understreket det.) til tross for januar og salg og den ene mer glorete plakaten etter den andre hvor enn man snur seg.  
Jeg har kjøpt meg ei ny strømpebukse i ull, og etter å ha lest litt eldre innlegg, skjønner du kanskje hvorfor? Det hjelper ikke å ha noen fra før vettu, man må ha flere – for ikke å fryse ihjel. Og det å fryse ihjel må vel kunne sies å være formidlende omstendigheter. Når jeg i tillegg også er observert sittende i stolen min og bøte ullvottene mine med nål og tråd, vil jeg si at jeg har kommet ganske så godt i gang med prosjektet. 
Jeg kjører min egen greie. Jeg meldte meg ut av gruppa på Facebook og jeg leser ikke oppslag om dette i media. Jeg blir bare provosert av begge deler. (Som tidligere nevnt. Og ja, jeg burde antagelig ta en pille mot ett eller annet, men jeg er selvsagt imot slikt også.) Jeg har altså hittil ikke hatt problemer med verken nettshopping, trøsteshopping eller det å gå gjennom et kjøpesenter. 
For å understreke at jeg er i gang, har jeg tatt bilde av skjørtet jeg hadde på meg i dag. Det kjøpte jeg i en Morganbutikk i Oslo i 1999 – den gangen jeg var ung og tynn og glatt svidde av 1000,- på en tøylapp med det riktige merket på, og enten har jeg ikke blitt så forferdelig mye tjukkere eller så var skjørtet alt for stort den gang – for jeg fant det nederst i skapet og nå passer det perfekt. Og jeg vet ikke om det er fordi folk mener det eller ikke, men jeg fikk komplimenter for det i dag og DA kan jaggu meg 1999 være 2013 også.
Det som er noe av det beste med å bli førtis, er at jeg gir beng i hva folk mener om hva jeg har på meg – så lenge jeg føler at jeg er fin sjøl. Og jeg mener jo selv at jeg ikke har en HELT tullete smak. Jeg har vel egentlig en ganske kjedelig smak, hvis jeg skal selvgranskes. Men selv om jeg går på en smell en gang i blant og det ser ut som om jeg har kledd på meg helt selv, så har jeg alltid noe som matcher – den skal jeg ha! 
Jeg blir helt sliten av å se på kidsa som kommer inn på bussen på vei forbi Montebello hei-hei og områdene der, og av å se på hvor mye energi de legger i det å ha de riktige klærne. Og så tenker jeg på at jeg var sånn selv en gang og så blir jeg SÅ glad for at jeg ikke er der lenger! Ok så er jeg innmari glad i både Ralph Lauren og Gant og og slike snobbekonservative merker, men i år skal de butikkene altså greie seg uten meg. Flaks for meg så hamstret jeg litt for noen år siden, og kvalitetsklær greier man som kjent ikke å slite ut på et par norske somre. Jeg tipper at jeg skal greie meg helt fint jeg. 
Flaks for meg så tror jeg også alltid på det jeg selv skriver.
God mandag! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s