Fru Hverdagslydighet


I går var Konemor, Børre og jeg på kurs i hverdagslydighet i regi av Nordbys Hundesenter i Drammen Hundepark. Jeg hadde grua meg litt, for det første fordi man aldri vet hva slags instruktør man får eller hva slags kurs man egentlig har meldt seg på, men også fordi LilleBøll er litt… bøllete. Jeg grua meg selvsagt uten grunn. La gå at han ikke satt stille før vi skulle dra derfra igjen og at han prata i ett kjør fra vi kom inn døra til vi dro og at han var mer opptatt av luktene på gulvet enn å se meg dypt inn i øynene – vi er i gang og jeg har trua!
Dette er liksom litt mitt prosjekt. JEG trenger et kurs i hverdagslydighet. Konemor hadde hund før vi fikk Pelle og er vant til hunder fra andre kanter også. Hun har altså litt peiling på hvordan hun skal behandle og oppdra hunder – og den observante leser vil vel si «hvorfor kan du ikke bare lære av henne?» og med god grunn, men du vet… det ER noe med det med skomakerens barn, bla, bla, bla. Jeg trenger litt støtte til dette utenfra også. 

Pelle var den første hunden i mitt liv og han var med meg på jobb fra han var liten. Fordi han ble med på jobb ble det jeg som var mest sammen med ham og jeg greide jo IKKE motstå de brune øynene som så bedende på meg hele dagen. Resultatet ble jo selvsagt at han ble bortskjemt herfra til evigheten og da han ble syk ble det enda verre. «Tenk om han dør i morra, han MÅ jo bare få …» var gjennomgangsstrofen min. I to år. Det ble jo ikke bra til slutt. Han var jo helt umulig å ha med seg på besøk fordi han krevde 120% oppmerksomhet hele tiden. Han var verdens vakreste lille Pellemann, men jeg var alt for ettergivende og ubetenksom når det gjaldt oppdragelsen.
Når det gjelder Børre så er jo han oppdratt fra før, han var jo tross alt 3 år da han kom til oss. Problemet hans er at han ikke har lært alt han bør kunne og selv om han også er verdens søteste og vakreste lille kamerat, så ser jeg at vi har godt av litt profesjonell hjelp. Jeg MÅ lære meg å ikke hoppe ut av stolen bare han sier PIP og egentlig bare vil ha oppmerksomhet (eller en godbit.) Jeg MÅ lære meg hvordan jeg skal håndtere ham når han ser et ekorn utenfor vinduet og tar helt av og prøver å grave seg ut gjennom veggen. Jeg MÅ lære meg hvordan jeg skal få oppmerksomheten hans når vi går tur og han mister fullstendig fokus fordi han kom over et musespor.
Vi har jobbet med saken en stund altså. Jeg har til og med begynt å lese bøker om positiv hverdagslydighet – for å bli en klok og flink hundeeier. Han (og jeg) er mye bedre på mye allerede. I hundeparken var vi sammen med 6-7 andre hunder i forskjellig alder og forskjellig rase, og selv om jeg fikk ekstra hjemmelekse og selv om jeg hadde lyst til å gjemme meg fordi Børre var umulig og jeg følte meg som et fjols, så vet jeg at dette vil vi ha SÅ mye igjen for i ettertid. (Forresten så var det ikke bare Børre og jeg som var umulig der, og det er da også en trøst.)
Sju uker på kurs. Jeg kommer til å bli en fabelaktig hundeeier som bare kan knipse i fingrene for å få alle rundt til å forstå hva jeg mener.

Det er for øvrig godt at Konemor dro til Spania i dag. Den ekstra hjemmeleksa jeg fikk krever mye jobbing av Børre og meg – og hvem vet, når hun kommer hjem om en uke kan det hende vi kan sitte pent OG fokusere begge to? 

8 kommentarer om “Fru Hverdagslydighet

  1. Jeg vet en annen hund, og ikke minst en annen hundeier, som hadde hatt stort utbytte av et slikt kurs…
    «Attpåklatten» sover søtt under mors dyne, etter at jeg smeltet totalt og bar kosedyret hennes opp trappa. DEt er dager jeg er svært glad vi ikke har skjult kamera her hjemme.

    Liker

  2. Hei jeg er Olivia jeg er den som har hatt Brando (Børre) og (JEG) er den som har lært Brando (Børre) rull runt (god bit i hånda) og sitt, og jeg er sikker på at du og konemor.
    Kan få til det samme og at han får det kjempe bra hos dere!
    Og det var vi som ga brando Kosedyret Kaninen.
    Og jeg fikk ham til bursdagen min når jeg ble 8 år.
    Ps ( fin Marius genser)
    Hilsen ho som vil gi Børre en klem

    Liker

  3. Hei Olivia, så koselig at du skriver her! Børre/Brando er en veldig, veldig søt og snill hund- Vi har oppdaget at du har lært ham både det ende og det andre og han sitter pent og ruller rundt og spiser ikke maten sin før vi har sagt værsågod. Første gangen vi skulle gi ham godbit og han la seg ned og rulla rundt, begynte vi å le høyt – han var så søt og det kom så overraskende, for vi visste ikke at du hadde lært ham det. 🙂

    Han er veldig glad i kaninen sin, tusen takk skal du ha for den fine julegaven. Jeg tror vi ble like glad som ham og han sover med den i buret sitt hver natt.

    Jeg skjønner godt at du savner ham, jeg skal gi ham en god klem fra deg!

    Og her får du en fra meg også: KLEM! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s