Fru Annerledes?

I går skrev ei venninne på Facebook: «Da jeg var lita ville jeg bli kassadame og jeg ønsket meg regulering, rødt hår og briller». Hun fikk mange kommentarer fra andre som også hadde hatt den samme drømmen – blant annet meg selv. Jeg var  «uheldigvis» belemret med en prikkfri tanngard, men synes regulering var utrolig kult og brukte en binders som var brettet ut og inn igjen sånn at den satt fast på fortennene. Jeg synes også at det var kult med briller og fikk tak i et par uten styrke. Jeg syklet rundt med SYKESØSTER skrevet med store bokstaver på ramma på den rosa DBS`en min (men det gikk fort over – og så ville jeg bli sjømann eller trailersjåfør i stedet). Jeg hadde bommulspads under genseren for å late som om jeg hadde pupper (de sklei for øvrig alltid ned fordi jeg ikke skjønte at de burde ligge i en bh eller noe annet som kunne holde dem fast)  og jeg hadde «frisyrsalong» på badet for alle som ville krølle håret eller få ei flette, meg selv inkludert.
Da jeg nevnte dette med regulering og briller for storbyjenta Konemor, trodde hun at jeg tulla. «Det var jo sånt folk ble mobba for!» utbrøt hun, og det har hun jo HELT rett i – det er bare det at jeg aldri har tenkt på det på den måten.  Jeg vet jo selvsagt at folk har blitt (og blir) erta for regulering og rødt hår, men så vidt jeg kan huske så vet ikke jeg om noen i den lille bygda MI som ble det? Og jo mer jeg tenker på det, jo mer interessant blir det: Var vi som vokste opp i bygdenorge skånet for mobbing av slike ytre ting? Var dette et byfenomen?
Jeg vet jo selvsagt om folk som ble mobbet, også der jeg vokste opp, men husker jeg rett så ble de det på grunn av FORELDRENE sine og hva DE gjorde eller ikke gjorde! Ikke hvordan de selv så ut eller gikk kledd. Hvis foreldrene var skilte, sosialklienter, alkoholiserte eller «utskudd» på andre måter, hvis foreldrene VÅRE snakket stygt om foreldrene til andre – DA hendte det noen fikk høre det. Slike ting fanget vi opp, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si jeg ikke vet om noen som ble mobbet på grunn av briller, fregner, regulering eller rødt hår.(Og for å ha sagt det – det er ikke det spøtt bedre å mobbe noen for noe foreldrene gjør.Tvert imot.) 
Og selvsagt er ikke mobbing greit, uansett hva det ER for, men det er ikke det dette blogginnlegget handler om. 

Det handler om bygdebarn av 70-80-tallet som synes ting og folk vi så i Det Nye og på Halvsju var dødskult. Og at alt som var annerledes og fra BYEN var uhorvelig spennende. Det handler om å ønske å være noen man ikke er. 

Jeg ble verken sykesøster, trailersjåfør, sjømann eller frysør. Jeg fikk aldri regulering. Jeg fikk briller. Jeg flytta til storbyen. Jeg fikk oppleve Det Nye på ordentlig. 

Om det var noe bedre? Det kommer an på hvilken del av hjertet mitt som føler. 

God onsdag! 

3 kommentarer om “Fru Annerledes?

  1. Jeg ønska også meg reggis, og merkelig nok har jeg ikke hatt det selv om tennene mine er kasta inn i munnen min 😛 Runde briller ønska jeg meg også, og lurte optikeren til å tro at jeg så dårlig. Runde briller fikk jeg 🙂 Merkelig, og jeg hadde (har) rødt hår OG fregner… HAHAHA! Men jeg ble ikke mobba, tror jeg ikke 😛

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s