Å våkne på pikerommet i Barndommens dal, tusle opp trappa i pysj og med bustete hår, titte ut på sola som kysser snødekte topper og drikke morgenkaffe sammen med mamma – før de andre våkner.
Å gå lang tur i vinterkulda sammen med Konemor og lille Børre. Finne en gammel premiepall og forevige min lille familie på førsteplassen – der de hører hjemme.
Å rote i klesskapene, finne mariusgenseren, lua og knestrømpene mamma strikket til pappa en gang på 80-tallet og ta det med hjem for å bruke på nye turer.
Å spise lutefisk med deilig tilbehør – og ta en knert med akevitt, selv om det ikke passer til hvitvin.
Å mimre over gamle tider – som da en ble konfirmert en maidag i 1987.
Helgekos og hverdagslykke. Gamle minner. Nye minner.
Viktig å kjenne på – og å omfavne der og da.
Er du flink til å glede deg over de små ting?
God mandagskveld!
Fru Perez Personlig 
Så fine bilder, og fine minner! Viktig å ta vare på.. Første gang jeg er innom bloggen din, likte den godt.
LikerLiker
Så lunt skrevet!
Er ikke så flink som deg til å se det store i det små, dessverre.
Fin konfirmant, vi hadde nok blitt gode venner på 80-tallet!
Fin bygd, aldri vært der, men har Lys og varme på øret akkurat nå. Likerdu den?
LikerLiker
Jeg liker den! 🙂 Og du må ta deg en tur til Oppdal en vakker dag – det er like fint vinter som sommer, bare det er fint vær! :=)
KLEM (selvsagt hadde blitt 80-tallskamerater! hihi!)
LikerLiker
Tusen takk, det var hyggelig sagt 🙂
LikerLiker