Fru Ku og dybde

Jeg er veldig glad i kyr. De er store, myke, snille og har pene øyne. På slutten av 80-tallet hadde jeg sommerjobb som budeie i Gjevilvassdalen, en perle i hjembygda mi. Jeg hadde daglig ansvar for tjue kyr, melking, kalvefødsler og jurbetennelser. En fantastisk sommerjobb som jeg anbefaler alle som har mulighet, til å ta.
De store, varme, prustende dyra som kom vaggende inn i fjøset hver morgen og hver ettermiddag, stilte seg opp på plassen sin, dytta meg med mulen, sleika meg på armen med ru tunge, sparka ned melkespannet hvis formen ikke var helt på topp, vekket meg om morgenen med rauting, fødte de vakreste små kalver som jeg måtte bære fra fjellet og ned i fjøset. Lukta av kraftfor og kuskit, gress og varm melk. Fantastiske minner og opplevelser.
Min elsk til kyr har nå gått mer over til praktisk kjærlighet. Som det å kjøpe seg en veske fra norske Moo. Jeg har hatt lyst på en veske derfra lenge, og da sjansen for en gangs skyld kom samtidig som lønningsdagen, da var kua i boks, bokstavelig talt. Jeg ble så glad over å eie denne lille skinnlappen at jeg var på nære nippet til å ta den med opp i senga i går.
Jeg måtte i alle fall forevige meg selv i dag tidlig. Med veska. Og matchende støvletter og hårbånd. Fint skal det tross alt være.
At jeg har bestemt meg for å prøve og slenge meg med på Stopshop 2013 gjør ikke gleden over veska mindre kan man si. Hvis alt går som planlagt, er dette det siste unyttige jeg kjøper meg på over ett år. TENK det da! TENK om jeg hadde greid å gjennomføre noe så tullete og samtidig noe så TØFT!? Jeg har jo evig nok av jordisk gods, jeg trenger absolutt ikke fylle opp klesskapet mer enn det allerede er, og mye av det jeg har kan brukes mer enn det blir. Jeg trenger heller ikke bruke alle pengene mine på klær som er laget av underbetalte utlendinger, på interiørdilldall som blir stabla inn i et skap når noe nytt kommer i hus eller som går i stykker bare man tar for hardt på det, på sko som ikke blir brukt fordi jeg bruker noen andre i stedet. Jeg er absolutt ingen trendnisse. Jeg går gjerne i klær jeg har funnet hos Mormor og forstår meg ikke på moter med leopardmønster og hodeskaller – eller sko med kilehæle. Og jeg forstår meg heller ikke på hvorfor alle skal se likens ut eller hvor mange forskjellige av den samme sorten klær noen har. Når har de tid til å bruke alt? 
Jeg heier SÅ på de som greier å leve med det de har, som gjennomfører simple living og ikke har mer enn 100 eiendeler, som gir bort det de ikke bruker, syr om, arver av andre, kjøper brukt sånn at pengene går til noen som trenger det i stedet. I det hele tatt har jeg veldig lyst til å IKKE være en kapitalistisk, sløsende FORBRUKER lenger. Skal jeg først kjøpe noe har jeg lyst til å heller kjøpe EN dyr genser i stedet for 10 billige i en kjedebutikk. Jeg har lyst til å bruke pengene mine på noe annet enn impulsive øyeblikksgleder. 
Gudbedre. Denne 40-årskrisa har virkelig satt seg fast i meg. Ikke nok med at jeg har begynt å like sylteagurk og kapers, nå skal jeg også kvitte meg med forbrukeren i meg.
Det gjør forresten ikke noe. Noen skal ta over denne jorda etter at jeg har sagt mitt siste ord også, og jeg tror ikke det blir et vakkert syn om vi fortsetter som vi gjør nå. Ikke blir vi noe lykkeligere heller, selv om det sikkert er en deilig følelse å få likes på bildet av sitt fulle walkincloset på Instagram. Eller å kjøpe enda en barbiedukke til dattera si.
Den kuveska? Den skal minne meg på at jeg skal tenke meg om to ganger neste gang jeg kommer over noe som bare er SÅÅÅÅ billig eller SÅÅÅÅÅ fint.
Jeg HAR seriøst ikke bruk for det.

Dypdykk i sitt indre-klem. 


10 kommentarer om “Fru Ku og dybde

  1. Jeg tenker også at jeg ikke vil kjøpe noe på et år. Jeg leste i A-magasinet om en gjeng som måtte forhandle om å kjøpe nye støvler til barna og sånn og kjente det var å dra det inmari langt!
    Men, en bevisst tanke om hva man faktisk bruker penger på, er ikke dumt. For eksempel kan jeg fint klare å fø familien på ingenting i dårlige tider og tar det desto mer igjen i gode. Hva er vitsen? Hvorfor ikke heller ligger på et saklig nivå hele tiden. Og man MÅ ikke ha nye converse hele tiden.

    Men den vesken var veldig kul altså. Så kos deg med den. Alt blir så uendelig mye mer verdt når man ikke deiser sammen alt på impuls.

    Liker

  2. Jeg har lest gjennom «reglene» til StopShop og synes faktisk ikke de er så ille. Og så er det jo det der med at man PRØVER så godt man kan, og det er for meg det beste. At man faktisk har en tanke omkring dette med overforbruk og kjøping.

    Jeg skal ikke si jeg greier dette 100% men jeg skal prøve. 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s