Fru Tromsølove

Nevø, svigerbror (med kledelig movemberbart) og Konemor. Alt man trenger for å få ei fin helg i Tromsø. 

Utenfor Hålogaland Teater står disse figurene med store romper, og de er det alltid morsomt å klatre på. 

M/S Polstjerna hviler seg fortjent i havna.

Blåtimen på Torget og Ishavskatedralen på andre siden av fjorden. Tromsø er en by som jeg har blitt veldig glad i. Fine folk og fine naturopplevelser! 

Vi var så heldige at vi fikk være med ombord i en UBÅT! Jeg har alltid trodd at jeg kom til å få klaustrofobi av å være inne i en sånn, men etter å ha vært om bord skulle jeg heller ønske jeg var 20 år igjen og kunne utdanne meg  i Forsvaret og bli ubåtkaptein. 

Konemor på vei ned i ubåten. Litt skeptisk, men mest tøff. 

Sånn ser det altså ut inne i en ubåt. Da vi kom inn til det aller helligste og fikk leke litt med periskop og knapper, måtte dessverre kamera ligge igjen utenfor. Jeg måtte le litt da jeg så hylla der telefonene skulle ligge. Utstyr og militære duppedingser – og min hvite iPhone med Hello Kitty-cover.. 

Svigerbrors fine kafe og bar må alltid besøkes. Opptil flere ganger, og både på dagtid og kveldstid. Det er alltid trivelige folk der – og noe godt å putte i munnen.  


Femåringen fikk bestemme maten da tantene kom på besøk, og jeg tror vel ikke det er alle femåringer som har margbein og marokkanskinspirert oksehalegryte øverst på ønskelista si. Kudos til foreldrene for å ha lært ham å spise alt han får servert, og for å utfordre ham på smaker som kanskje ikke er helt vanlige for barn å like. Det er aldri noe problem å ha med seg ham på middag, enten det er snakk om ute eller hjemme. Han spiser alt, nyter hver en bit og sitter ved bordet og koser seg til det er tomt – skravler og spør og gir tantene litt av hvert å tenke over. Han er en fantastisk fin liten kar som jeg gleder meg til å følge videre – og til å spise enda flere gode måltider sammen med. (Det største barnet var meg denne gangen, ettersom jeg ikke helt greier konsistensen på margbein og sto over den retten – men det er veldig fint å ta bilder av!)
Å ha familie spredd fra Tromsø og til sør i Spania, er ikke alltid like moro. Det er langt å dra, det er alt for sjelden vi får sett hverandre og for to som er så glad i å være sammen med familien som Konemor og jeg er, skulle jeg ønske vi hadde bodd litt nærmere alle. Det er heldigvis bare 25 år til vi blir pensjonister – da skal vi plage tantebarn, søsken, foreldre og besteforeldre så ofte vi kan. 
God mandagskveld der ute i verden! Ta vare på dine! 
(Hvis du kjenner igjen bildene mine fra Instagram så er det helt riktig. Det er derimot ikke alle som «henger der inne», derfor blir det litt gjenbruk. Bare sånn at det er sagt. Hvis du synes det er kjedelig. 😉 

4 kommentarer om “Fru Tromsølove

  1. Det var det som var tanken min. 🙂 Det hjelper jo ikke å bare legge ut bilder i hytt og pine, de har jo også en historie det kan være hyggelig å fortelle. Da fikk jeg fortalt den til deg i allefall! 🙂

    Klem

    Liker

  2. Det var dumt at jeg ikke sendte deg en melding, så kunne dere vært med i ubåten. Eller bare tatt en kaffe sånn at jeg fikk møtt deg på ÅRNTLI! 🙂

    Neste gang. Til våren! 🙂

    Klem

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s