Gastroskopi

For ca to måneder siden, slo magen min seg vrang. Jeg har aldri vært plaget med noen ting som helst – annet enn allergi og migrene, så da jeg plutselig fikk en magesekk som BRANT innvendig, ble jeg litt bekymret. For en gangs skyld gikk jeg til legen med en gang (i stedet for å vente i hundre år, for «det går jo over») og fikk henvisning Bærum Sykehus og den skumleste avdelingen: Gastroskopisk. Bare ordet gir meg svelgeproblemer. 
I to måneder har jeg hatt kaffeabstinenser. Jeg fikk nemlig streng beskjed om å holde meg unna kaffe, sigg og sterk mat. De to siste har ikke vært noe problem i det hele tatt og jeg er nå å anse som en ikkefestrøyker – men KAFFE? Gudbedre. For et savn! Jeg har drømt om kaffe døgnet rundt, jeg har trekt pusten langt ned i lilletåa hver gang jeg har kjørt forbi Filipstad og den fantastiske kaffelukta fra fabrikkene der har fylt bussen, jeg har blitt irritert når jeg har hørt lyden fra espressomaskina på jobben, jeg har blitt på gråten når alle har fått kaffe og konjakk og jeg ikke har kunnet drikke noen av delene, jeg har forbannet grønn te herfra til evigheten, jeg har ikke orket tanken på å gå på kafè med venner, jeg har blitt morragretten i helgene fordi jeg ikke har kunnet kose meg med kaffe på senga, jeg har fantasert om kaffe og jeg har faktisk gjemt unna kaffetrakteren og Nespressomaskina hjemme for å slippe å tenke unødig på denne gudedrikken.
I dag var jeg til undersøkelse på sykehuset. Alle har sagt til meg at «dette går så fint så, det er ikke NOE å grue seg til. Du merker det nesten ikke og det er gjort på et blunk.» En større løgn har jeg ikke fått servert noen gang. I to måneder har jeg ikke gruet meg et sekund, og da jeg kom inn på undersøkelsesrommet, gruet jeg meg fortsatt ikke. Den kjekke legen sa at det var fort gjort, den snille sykepleieren forklarte nøye hva de skulle gjøre, og jeg – jeg var helt rolig. Sykehus har den effekten på meg. Andre sier de blir kvalme og uvel av sykehus, jeg blir trygg og vet jeg er på det beste stedet jeg kunne vært. 
Vel. Jeg fikk et par dusjer med drøvelbedøvelse og holdt på å brekke meg av smaken. «Dette er vel det verste med hele greia!» utbrøt jeg tøft, fikk et munnstykke i munnen og la meg ned på siden. Da legen kom med slangen og jeg så dimensjonen, tenkte jeg i mitt stille sinn at det på en måte var hylsteret og at det inni den slangen var en bitteliten en som skulle ned i tarmene mine. Dengang ei. Snakk om å få seg en overraskelse! 
Da jeg kjente hageslangen dytte i drøvelen min, kom den første brekningen. Men i og med at drøvelen var bedøvet OG jeg hadde et munnstykke i munnen OG en slange på vei ned halsen, ble det med brekningene. Da slangen buktet seg nedover spiserøret på vei ned i magen ut i tolvfingertarm og annet som befinner seg der nede, holdt jeg på å dåne og øynene mine holdt på å sprette ut av skallen. Ikke fikk jeg svelge fordi halsen var opptatt, og den søte sykepleieren som sa «pust dypt, dette går fint», hadde jeg lyst til å klappe til. Jeg knep øynene sammen så tårer og mascara skvatt, sikkelet rant og jeg lå og sparka i lufta med den ene foten for å få fokus bort fra det legen gjorde. «Fine tarmer! Fin-fin magesekk! Ikke tegn på cøliaki! Tarmtottene dine er supre! Du er litt rød i dette området, men ellers er alt flott!» var ordene jeg hørte. Og vips så var slangen ute og jeg kunne endelig svelge. 
Dommen ble den nye folkesykdommen Refluks og rådene: Unngå store, fete måltider, sjokolade, alkohol og sigg. Ikke noe problem. Pass vekta og ikke bruk stramme bukser og belter. Absolutt ikke noe problem! Vær forsiktig med kaffe. Merk deg ordet forsiktig. 
Forsiktig betyr at det ikke er forbudt, og i dag har jeg brukt en time på å forberede den første kaffekoppen på to måneder. Jeg har malt kaffebønner fra Hawaii, jeg har tørket støv av perkulatoren og jeg jeg har nytt duften og lyden av  sukkene som denne fantastiske oppfinnelsen avgir når den brygger kaffe. 
Om den smakte? 
Alldeles nydelig. 
Alt traumatisk er glemt.  
Kaffeeuforisk nytelsessmask!

22 kommentarer om “Gastroskopi

  1. Du er tapper!!! Gastroskopi står for meg som det jævligste av det jævligste. Og jeg synes du er spesielt tapper som klarer å tro på alle som sier det går fint og at det er så greit så. Jeg er ekspert på å grue meg og være hysterisk i forkant. Så jeg har brukt to måneder på å nigrue meg tilfelle jeg skulle måtte få kateter – mens jeg nå etter en diger bukoperasjon er så kjekk atte.
    Bortsett fra det – jeg har også refluksplager. (av type kan forveksles med hjerteinfarkt)
    Noe kaffe går bedre eller dårlige enn andre. Jeg går aldri noe sted uten samarin, vi har alltid melk hjemme. Og når man vet det ikke er farlig, bare vondt og ubehagelig, så kan man av og til skeie ut, for ikke snakke om å prøve seg frem. Jeg opplever også at Freia premium mørk sjokolade går greit, melkesjokolade er ikke greit.

    God bedring, lykke til og koooooooos deg med kaffen.

    Liker

  2. Jeg har bestemt meg for å ikke ta noen sorger på forskudd.;) Det er så bortkastet energi at jeg NEKTER å tenke på alt som kan gå galt.

    Jeg fikk resept på Somac, så skal ta det om jeg har spist eller drukket noe som ikke gjør så godt, men håper jeg slipper å ta så mye av det. Hvis jeg er flink til å passe på hva jeg putter i munnen, vil jeg automatisk ikke gå opp i vekt og heller ikke bli så plaget. Håper jeg.

    GOD bedring til deg også! «Godt» å høre at vi er flere som har denne «velferdssykdommen» 😉

    KLEM

    Liker

  3. Du er flink til det. Jeg sliter med denne forhåndsgruingen og ser at gutten min er helt lik. Visst er det bortkastet.

    Ja, også funker sørlandschips bedre enn pringler. Har sikkert noe med at det er bearbeidet å gjøre.
    Javisst er det velstandssykdom. Jeg har det vesentlig bedre når jeg trener og veier mindre enn nå. Samtidig har jeg vært mye slankere og i bedre form før, men brød og særlig boller, har jeg slitt med i mange, mange år.

    Liker

  4. Merker nesten ikke noe, over på et blunk!??? Hallo, enten har disse menneskene ikke vært igjennom gastroskopi, fortrengt det eller bevisst prøvde å lure deg fordi de vet det er HELT JÆVLIG!

    Det er snart 20 år sida jeg tok gastroskopi og selv etter noen omganger med andre vonde undersøkelser, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg unner ikke min verste fiende noe sånt. Jeg brakk og brakk meg, sprella med beina, kroppen sto i helspenn og legen måtte tilkalle ekstra folk for å holde meg nede. Ho ho, jeg kan kanskje le av det nå, sånn etter 20 år, men fy fader det var så langt fra morsomt der og da. Og jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde så vondt i magen etterpå. Helt til jeg forsto at på enden av den hageslanga satt det en klype de hadde brukt til å ta prøver med. Innvendig mageklyp!

    Så du er ikke alene og det er ingen grunn til å føle seg pysete, he he.

    Kanskje du blir litt oppmuntra av dagens innlegg hos meg? http://innerstiveien.blogspot.no/2012/11/elskelige-meg.html

    Liker

  5. Jeg begriper ikke hvorfor (nesten) alle folk sier til de som skal ha den helvetesundersøkelsen at det IKKE ER VONDT, at det GÅR SÅ BRA, at det ER OVER PÅ ET BLUNK! De JUUUUGEER! Jeg hadde masse problemer med magen for noen år siden, og masse problemer betyr mange undersøkelser. Gastroskopi var den desidert verste! Og det verste jeg noensinne har vært borti på noe sykehus.
    Til slutt sto legen der (eller torturisten som jeg kaller ham) og skrek til meg: Andaaaast, andassst!!! Jepp, lett gitt. Vel, du har i alle fall min medfølelse.

    Liker

  6. Flate, det høres for j»#%lig ut, har hørt om andre som har gjort det, og de sa at det var ille. Jeg brekker meg og prøver å dytte bort legen hvis hun tar en sånn pinne i halsen min for å sjekke om jeg har halsbetennelse. Jeg skal aldri ta gastroskopi!

    Liker

  7. Jeg ble SUPERDUPEROPPMUNTRA av innlegget ditt! Tusen takk! ♥ ♥ ♥

    Og du, bare det at man har gjennomgått en sånn helvetesopplevelse gjør at man er tøff – uansett om man måtte holdes fast eller ei! 😉

    Liker

  8. Jeg brekker meg av tannbørsten – og enda gruet jeg meg ikke. Jeg begynner å tro at jeg er litt tilbakestående.
    Aldri igjen i alle fall! Da skal jeg ha narkose!

    Liker

  9. Huff, gastroskopi er ikke noe særlig! Første gang jeg gjorde det var jeg 13, så da fikk jeg narkose. Andre gangen var jeg 16, så da var jeg for gammel til narkose. Det er virkelig noe av det verste jeg har opplevd og jeg kan fremdeles kjenne følelsen av slangen på innsiden av magen. (Ikke det at det er så lenge siden)

    Refluks er noe jeg har slitt med siden jeg var veldig liten, og har etterhvert lært meg å leve med det. Tåler ikke å bli stresset, nervøs eller lignende og er visse ting jeg ikke klarer store inntak av, men holder meg ikke unna noe som helst mat. Alt går fint så lenge jeg kjenner etter og stopper før jeg blir kvalm. Heldigvis er jeg ikke så gammel at jeg har blitt «avhengig» av kaffe (som jeg ikke tåler så godt).

    Håper du ikke må gjøre dette igjen, og at du ikke blir veldig plaget av refluksen!

    Hilsen en jente på 17.

    Liker

  10. Tusen takk for at du deler, Jente 17 år! 🙂 Jeg tror nok jeg slipper dette flere ganger, og jeg er ikke plaget i det hele tatt nå etter at jeg la litt om på kostholdet.

    Jeg håper du får mange fine år med god mage! 🙂

    KLEM

    Liker

  11. Hahaha.. no tok eg meg ein høg ein! Kjenner meg soo igjen i beskrivelsen din! Det er noko av det verste ja, absolutt! Det var ikkje noko eg hadde meir lyst til, bortsett frå å drage ut slangen då, enn å klabbe til den sukkersøte sjukesystera som stod å klappa meg på håret!

    Ramla heilt tilfeldig innom bloggen din ein av dagane, og eg likte den frå første stund! Du har ein særs god penn! 😉

    Liker

Legg igjen en kommentar til Elin Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s