Fru Søndagsføleri

Smilende, vakre Søstre i Asker Kulturhus i går, klar for konsert med Susanne Sundfør. 

Lite visste vi at det kom til å bli en SÅ uforglemmelig opplevelse! I det hun la fingrene på flygelet, var vi fengslet. Da hun begynte å synge var det engler og magi i rommet. Jeg har aldri vært på en konsert som har vært så NÆR og så NYDELIG. Det var balsam for sjelen og ørene og tårene trillet fra første stund. TAKK for at mennesker som henne ikke bare gjemmer seg på rommet sitt og synger for seg selv!

Noe annet som var helt fabelaktig i går, var at Konemor kom hjem fra Spania! Og med seg hadde hun den fineste vesken fra Desigual og jeg hold på å dåne av glede. Hadde det ikke vært for at jeg tross alt har litt fornuft mellom ørene, hadde jeg tatt med meg veska opp i senga. 

Som om ikke veska var nok, hadde hun også kjøpt en rosenkrans til meg i den lokale kirken i Aljaraque. En nydelig en med hvite perler, som jeg gleder meg til å pynte meg med i passende stunder. Yndlingslipglossen hadde hun selvsagt ikke glemt, og i tillegg hadde hun vært på stranden og plukket skjell til meg. Hun vet hvilke små ting som får hjertet mitt til å hoppe, den godeste Konemor – det er ikke rart jeg elsker henne, er det vel? 

I dag savner jeg Pellemann dypt og inderlig. Jeg har ikke turt å tenke på ham så mye mens jeg var hjemme alene, det er så trist å være trist uten å ha noen å få trøst av. Men nå som den lille familien min er samlet igjen, lar jeg tårene trille og jeg kjenner hvor mye plass han tok og hvor mye glede han ga. Jeg vet han har det bedre der han er nå, men det gjør ikke savnet mindre av den grunn. Fine, lille Pellefjert. Den beste lille vennen jeg kunne hatt. Å gå tur i det fine høstværet er ikke det samme uten han. 
Søndag, følelser, avslapping og tente stearinlys. Det er ikke rart man blir litt våt i øynene.
Ha en nydelig kveld der ute – husk å gi noen du er glad i en god klem! 

3 kommentarer om “Fru Søndagsføleri

  1. Fikk en tåre i øyekroken jeg også nå…kunne nesten føle savnet ditt. Og det fikk meg til å tenke på de jeg også ikke har rundt meg lengre…trist men også godt å kunne tenke tilbake på gode minner.

    Det var det sentimentale…over til alle de fine gavene fra kjæresten din. De var bare helt nyyydelige, heldige deg..

    Ha en flott søndagskveld klem fra Hege

    Liker

  2. Tuuuusen takk for klemmen, den kjente jeg! <3
    Det gjør vondt å tenke på de som ikke er blant oss lenger, enten det er kjæledyr eller mennesker – alt har sin sorg, og selv om det gjør vondt er det viktig å kjenne på.

    STOOOR klem tilbake

    Liker

  3. Vakkert skrevet, jeg har en liten Bobby, bitteliten er han, blanding av chihuahua og papillon, men han er stor inni seg og han tar plass. Han er glad, han er tydelig og han er familie …
    Klem til deg!

    Liker

Legg igjen en kommentar til Vårt lille hjem Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s