Gressenke

Det blir lange dager på jobb når det ikke er noen å komme hjem til. Det er snart ti år siden jeg har kjent på «singellivet» på denne måten;  ingen som venter, ingen som må ut på tur. Ingen som forventer noe som helst av meg når jeg går fra jobb. En utrolig rar følelse.
Jeg setter stor pris på å være alene innimellom – det tror jeg alle har godt av, men jeg kjenner at jeg er uendelig glad i det trauste A4-livet jeg tross alt lever. Jeg vet mange synes at jeg har blitt kjedelig og satt, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg er førti år. Jeg har det jeg ønsker i livet – for uten om en liten Pelle, og kunne ikke tenke meg en annen måte å leve på. Jo forresten, det var jug. Jeg kunne tenkt meg å bodd på et småbruk sammen med konemor, og hatt høner, hester, et par sauer og noen høner, en haug med hunder og katter og en stor grønnsakshage, men det er jo slike ting som faktisk lar seg gjøre å få til. En gang i tiden. Men for NÅ, for nå er jeg fornøyd. 
«Ta deg et glass vin, det er det vi single gjør på tirsdager» sa en venninne til meg i dag. Som sagt så gjort. Etter en bedre middag med Fjordlands raspeball og vossakorv (denne gang tilberedt på kjøkkenet og ikke i boden), snek jeg meg inn i vinskapet. Det som er problemet når man bor sammen med ei som elsker vin og jobber med vin og kan alt om vin, er at det ligger dyre skatter gjemt i vinskapet. Etter alle disse årene sammen med konemor har jeg enda ikke lært meg forskjell på en eneste drue, jeg ser fortsatt bare forskjell på rød og hvit og kjenner forskjell på god og dårlig, og det synes jeg er helt greit. Jeg har andre ting jeg kan, som ikke hun kan. På den måten utfyller vi hverandre og det blir alltid noe å fortelle og lære bort. (Selv om lærdommen tydeligvis ikke går inn..) Hun fyller på i skapet og jeg drikker det jeg får, og det er alltid den beste vinen jeg noen gang har smakt. Bortskjemt? Ja. Men det er helt greit. 
Jeg fant i alle fall en flaske med noe jeg vet jeg har drukket før, og som den samvittighetsfulle fruen jeg tross alt er, har jeg sjekket den opp på vinmonopolet.no og fått roet nervene. Nå skal det sies at jeg sjekket den ETTER at jeg hadde drukket et glass – jeg tenkte som så at jeg i alle fall skulle få i meg litt av dråpene om det viste seg at de var edle. Økologisk er den i alle fall, og det passer jo perfekt inn i den nye grønne hverdagen min. (Som ble litt forstyrret av raspeballene, jeg innrømmer det – men helt vrang er det da ingen vits i å være?) Jeg har forresten ENDA ikke spist sjokoladen jeg kjøpte for snart 4 uker siden. Hah. Stabeist? Ja. Er det noe vits? Nei. Men disse grønne drinkene jeg heller i meg, gjør tydeligvis noe med sukkerbehovet, jeg har nemlig ikke LYST på sjokolade! Og hva er vitsen med å spise noe man ikke har lyst på? Åhhh, så fornuftig.
Som om ikke fornuften er nok så har jeg tatt frem strikkinga og har tenkt å fortsette A4-tilværelsen min i sofakroken. Jeg har tent steainlys, har rødvin i glasset og NRK i bakgrunnen. Jeg kan i alle fall å kose meg, selv om det er seriøs voksenlivkosing. 
Forresten – er det så ille da? Å bli voksen?
Klemz & koz, lissom. 

2 kommentarer om “Gressenke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s