Fru Kjærlighetshistorie

Våren for ni år siden var ei venninne og jeg på en kafe i Kirkegata i Oslo. Mens vi satt der, svinset ei lyshåra jente forbi oss, med nøkkelknippe stort som hos en vaktmester og et smil som jeg umiddelbart likte. Noen uker senere havnet jeg på den lille, skeive baren litt lengre inn i smuget, og bak bardisken sto den samme jenta. På den tiden var jeg like glad i å ta bilder som det jeg er nå, og på slutten av sommeren gikk jeg innom baren (som for ordens skyld het Bitch..) for å gi den lyshårete jenta noen kopier av bilder jeg hadde tatt gjennom sommeren. Da jeg kom ut igjen, sa venninna mi: «Så rar du ble, du er rød i kinnene og smiler! Er du forelska eller?» Sææææærlig. Hallo liksom. Jeg synes barsjefen var usedvanlig vakker der hun sto i en rosa topp og smilte med fregner og sommersveis – men forelsket? Hallo liksom. 
Etter et naschpiel i den samme baren, fikk jeg en SMS fra lysluggen. Om jeg likte sushi? Selvsagt gjorde jeg det, vi møttes på Karl Johan (jeg husker enda hva hun hadde på seg) og gikk til Alex Sushi, spiste, drakk vin og skravlet i flere timer. 
 Forelska? Næææææ…? Hun var jo bare veldig, veldig søt og ålreit, det var jo ingen annen grunn til at jeg flere timer før vi skulle møtes, måtte ut og møte venner, skravlet som en foss og var rød på ørene hver gang noen nevnte navnet hennes? Det var sikkert ingen annen grunn til at jeg senere den kvelden småløp smilende hjem til Sagene og enda kjente leppene hennes på kinnet? 

Den natta gikk det en million sms mellom Sagene og Carl Berner. Dagen etter hadde jeg «tilfeldigvis» et jobbmøte med denne jenta – for å snakke om t-skjorter (av alle ting, jeg var plutselig t-skjorteselger og ekspert på området.. Forelska? Hallo. T-skjorter kan vel alle selge?) og jeg kjørte ned til byen, plukket henne opp – snakket pliktskyldigst bittelitt om t-skjorter og havnet på en benk utenfor Domkirken. 
Der tok hun hånda mi. Jeg trodde jeg skulle besvime. Av LYKKE. Og hjertebank.
Jeg husker det kom en mann gående forbi, han så på oss og utbrøt: «Dere STRÅLER! For et vakkert par dere er!». 
Om jeg var forelsket? Jeg kan ikke forstå noe annet enn at det var derfor jeg ikke greide spise en eneste pizzabit da hun kom på besøk samme kveld. Og kvelden etter. Og kvelden etter. Til slutt var det ingen vits i at hun dro hjem igjen etter kveldsbesøkene, jeg ga henne en kommodeskuff, innrømmet (etter en uke med dating og uspist pizza) høyt og tydelig at jeg hadde møtt kvinnen i mitt liv og snipp snapp snute…..

– fem år senere endte det med bryllupsfeiring ute. 

Og størst av alt ER kjærligheten.
GOD lørdag! Husk å følg hjertet ditt. Det er det eneste riktige. 

18 kommentarer om “Fru Kjærlighetshistorie

  1. Nå er det min tur til å felle en tåre, Anne 🙂
    Takk for at du deler så personlige historier, det er små lyspunkt i hverdagen for en tobarnsmamma 🙂

    Liker

  2. Åh så koselig dere har det, og for en vakker kjærlighetshistorie.. nesten så jeg kjenner den herlige forelskede følelsen i magen mens jeg leser.. Fortsatt god helg…jeg har forresten blitt fast leser av bloggen din:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s