Fru Fredagsblabla

Fredaag! Den beste dagen i uka, nest etter lørdag – for da er det enda en dag igjen av helga. Konemor kom hjem med et spann med fersk kreps i går, så jeg har gått rundt med romling i magen og vann i munnen siden jeg fikk melding fra henne om at fangsten var i boks. Sjømat og vin altså, det er ikke mye som slår det synes jeg. Ok så elsker jeg raspeball og pizza også, men sjømat… det tar liksom kaka av kaka. 
Jeg har juksa litt og brukt et bilde fra i sommer for å illustrere hvor mye magen og ganen gleder seg, men ettersom jeg har blitt en slave av Instagram igjen, dukker det vel opp et par snapshots der ute i verden. Kanskje. Jeg prøver faktisk å være flink til å begrense meg, både her og der. Det TAR tid å være pålogga alt hele tiden. Den søte og fine Frøken Plosiv har skrevet om akkurat dette. Å være PÅ hele tiden. Det er en uting og jeg skulle ønske jeg ikke var en av dem som faktisk ER så mye på. Men så er det det der med at det ER moro, det ER interessant, man FÅR nye venner og kontakter, man lærer noe nytt, man henger med  utviklingen og det kan man bruke både i jobbsammenheng og privat, bla, bla, bla. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Og så lenge jeg selv ser hva jeg nå sitter og skriver: «Jeg skulle ønske» men «jeg skal bare» – da ønsker jeg ikke hardt nok da. 
Det kommer vel med tiden det også. Å koble ut alt. Jeg ser jo hvor det bærer med meg, så snart sitter jeg der i mitt økologiske drivhus og hører på plingplongmusikk mens jeg mediterer. 

Apropos drivhus. De fleste som har hage kjenner vel DISSE krypene etter hvert? Brunsneglen, mordersneglen, Iberiasneglen – fælt barn har mange navn. Dette er litt av gårsdagens fangst på en skrujern. Det ser litt ekkelt ut, og det ER litt ekkelt også, men det er bedre enn å kvele dem i en plastpose eller legge dem i salt synes jeg. Uansett hvor lite jeg liker dem, liker jeg ikke at noe levende vesen pines til døde. (Ser du, noe rart HAR skjedd.. Jeg gir opp.) 
Jeg samlet femti, seksti i en hundebæsjpose her en kveld i sommer, knøt den igjen og kasta i søpla. Jeg hadde dårlig samvittighet i flere dager etterpå. Se dem for deg da? Uansett hvor ekle de er, det ER ikke et fint syn, femti stk i en pose, gispende etter luft. Nei, da er det bedre å klippe dem i to (jeg har egen snegleklippesaks) eller spidde dem på skrujern og kaste dem på skauen. Da dør de med en gang og jeg slipper tenke mer på det. 
Et annet tips for å bli kvitt dem, er å ta vare på Vinbergsneglene, hvis du er så heldig å ha de i hagen. Du vet, de med stoort sneglehus? De har jeg hørt jager brunsneglene unna, så i Askelien skal du ikke bli overrasket over at du ser både to og ti av disse kameratene. Morsomme å leke med for tantebarna som kommer innom, er de også. De kan stables i tårn og kjøre bil og bade, det er ikke måte på hva disse kan skal jeg si deg. 
Nuvel. Nok skravl på en fredag. 

Ha en NYDELIG dag og kveld og helg!

En kommentar om “Fru Fredagsblabla

Legg igjen en kommentar til Camilla Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s