Fru Champagnefredag!

I desember tok Dagmar leveggen på terrassen vår og siden har den stått på nedsiden av huset og skammet seg. Vi har tenkt at vi måtte kalle inn noen ekte mannfolk for å få løftet den opp igjen og skrudd den fast, og dermed har tiden gått. Ikke det at vi ikke kjenner noen ekte mannfolk, bevare meg vel, men det er det å GJØRE det. Mase liksom. Selv om de ekte mannfolka vi HAR snakket med, hadde kommet løpende på flekken om vi hadde ringt og ropt hjelp.
I går da jeg kom hjem fra jobb hadde ikke bare noen begynt å grave på parkeringsplassen vår (WHAAAT?! Allerede?) – konemor hadde også skrudd av planker på leveggen slik at den ble lett nok for oss to å løfte opp – UTEN ekte mannfolkhjelp! Med mine gamle kulestøtermuskler, konas smarte ideer og godt gammeldags teamwork fikk vi buksert den opp på to stoler, jeg løp opp på terrassen og brukte alle mine indre muskler på å løfte hele veggen mens kona var som lynvingen med drillen. Vi var SÅ stolte etterpå! Og JEG er SÅ stolt over å ha ei så grepa kjerring (som vi sier i Trøndelag – og uten at det er ment som KJERRING!) som er så praktisk anlagt OG gir gode millimeterordre sånn at jeg kan løfte riktig!
Vi er prosjektledertyper begge to, og når vi skal gjøre noe sammen, er det ikke alltid det blir like.. ehhe…lystig. Hun har ideer som hun synes er best (de ER det også, men ikke si at jeg sa det) og jeg har selvfølgelig mine, så det hender det blir biiittelitt gnisning. Som når jeg sitter under terrassen og skal sette på et beslag og vil prøve alle mulige veier enn den som er riktig – før jeg gir meg og setter den på sånn som den skal og som hun har stått et kvarter og sagt jeg skal prøve. Jeg skjønner at hun blir irritert da, men jeg bare MÅ prøve! Alltid bare MÅ jeg prøve alle andre veier før jeg tar den som er riktig – uansett hva det er snakk om, i grunn. Det KAN jo hende det går? Det KAN jo hende jeg finner opp en helt ny måte å gjøre akkurat DET på, det KAN jo hende det er noe spennende rundt neste sving – og sist men ikke minst: Det KAN jo hende at jeg for en gangs skyld HAR rett!
Som du skjønner er det ikke alltid like enkelt å samarbeide med meg, men til mitt forsvar så samarbeider jeg i alle fall. Til slutt.


Nå er leveggen oppe, plankene skal spikres på igjen, sniktrekken forsvinner, kosekroken er tilbake – OG i tillegg ser det ut til at kommunen og anleggsarbeiderne setter i stand parkeringsplassen og hagen – i år? Jeg tør nesten ikke skrive det i frykt for å jinxe hele greia, men nå er det sagt og da får det stå.
For en fabelaktig dag! Og jeg har pønta meg med paljetter og skal i 40-årsdag og drikke champagne og skravle til sola står opp!
Oh, I love it.
GOD fredag! 🙂


5 kommentarer om “Fru Champagnefredag!

  1. Og jeg sitter her og tenker på det skiltet jeg så mange ganger har lurt på å kjøpe til Bustemannen: If you don't succed at first – try do it the wife told you to! Hihi 🙂
    Flinkinger!

    Og tusen takk for alle de fiiine kommentarene du legger igjen på Bustebloggen. De varmer, virkelig. Jeg er bare så dårlig til å kommentere tilbake, og nå om dagen er det rett og slett fordi jeg blir veldig svimmel av å sitte foran maskinen! Men jeg leser altså. På mobilen 😉

    Kos deg i kveld og i helga!

    Busteklem!

    Liker

  2. Kjøp det! 😉 Og nyt det! 🙂

    Jeg er ikke verdensmester til å svare alltid jeg heller, så har full forståelse for det. Det er bedre at du ikke svimler av enn at jeg får svar! 🙂

    STOOR klem

    Liker

  3. LITEN? Hallo, den veide hundre kilo, det er jeg sikker på!;) Men takk for komplimentet, du er tilgitt – og det samme er plastbegerfadesen 😉 Hahaha!!

    Klem!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s