Fru Fredagsføleri

Det er så mye jeg burde skrevet om av viktige saker. Av ting som skjer rundt i verden, ting som skjer i sal 205 i Tinghuset og om alle de som har det vondt og alle de som må streve resten av livet på grunn av noe en mann som jeg ikke greier forklare hva jeg vil kalle, gjorde. Om at gamle krigshelter som dør og at min generasjon kanskje er den siste som husker Kjakan og alle de andre som kjempet for Norge og friheten som vi tar så forgitt at vi glemmer å flagge 8. mai. At aborterte fostre har blitt liggende å leve lenge etter at de er lagt til side for å dø, mens sykepleierne strever for å redde de samme liv bak skilledøra – der fostrene kalles barn og er like gamle. At det er krig, kvinnemishandling, barnemishandling, voldtekter, drap, menneskehandel, fattigdom, hungersnød, psykiske lidelser og helvete på jord for mange hver dag.
Alt dette burde jeg skrevet om av og til – sånn at du som ikke kjenner meg men bare leser bloggen, forstår at det er mer mellom øra enn rosa glitter og glamour. Men vet du hva? Jeg orker ikke. Jeg blir så trist og tungsindig av å lese om slike ting, at jeg rett og slett tar meg den friheten å ikke skrive om det. Jeg vil at denne bloggen skal være et pustehull, et lite fristed der jeg kan kakle i vei om ting som ikke betyr så innmari mye – fordi vi omgir oss med alt dette forferdelige dag ut og dag inn, 
og av og til blir det nok.
Av og til sier hjernen – og hjertet, at det er lov til å fokusere på ting som gjør at en kanskje blir et bittelitt bedre menneske, både for seg selv og for andre. Jeg vil være den personen som kanskje får folk til å le litt, smile litt, riste på hodet og tenke som så at «hu der fru Perez ass». Gi deg den delen av meg som er litt Maria Montazami, som er litt Klara Klok, som er litt Prinsessen på erten, som er litt nerdete, litt forståsegpåer, litt upolitisk korrekt, litt fjasete, som er litt Tante Sofie. Disse litt overfladiske men likevel betydningsfulle personene og egenskapene – som faktisk gjør dagen litt gladere. 
(Eller bare irriterer, alt ettersom hvilken fot DU har stått opp på.)
Jeg vil skrive en voksenrosablogg med litt fornuft krydret på toppen, jeg. Jeg tror det trengs.
Ha en nydelig fredag! 
Gjerne uten rosa og glitter, men helst med en liten touch av solskinn – om det så bare er i hjertet. 

14 kommentarer

  1. Ha ha, kjenner meg igjen! Tenker også at man burde ha skrevet mer om de mer seriøse greiene i livet, men jeg orker ikke. Og jeg tenker som deg – man leser da aviser og får med seg nyheter – jeg skriver om lette, greie ting. Prøver innimellom å komme med noe klokt, da… Ha ei fin helg!

    Liker

  2. Lette etter en ironisk tilbake melding, men nøyer meg med å puste lettet ut over at du fremdeles har en leser i meg.

    @dagmf

    Liker

  3. Helt fin prioritering. Det i bloggene våre er en liten flik av hvem vi er – noen fliker ut mer enn andre. Men uansett er blogging et overskuddprosjekt som man skal like å holde på med og gjøre en glad, eller alvorlig – alt etter som man selv finner passende. Jeg ville ikke drømme om å tro du har gjennomtrekk mellom ørene fordi du ikke bringer analyser av det som skjer i Tinghuset hver dag.
    Synes det er flott å lese om din rosa ring og din indre Maria *ler*.

    Liker

  4. DU kor eg likte det ordet – voksenrosa blogger 😉

    og eg er SÅ enig med du og dine ord …

    og så TUSEN takk for så koselige ord på bloggen min — varmen 😉

    monikasmil
    som sitter i melkefabrikken vår og lura på om eg får kalv i natt eller ei …

    Liker

  5. Blogging er en fiksjon, så hvorfor ikke leve den ut 🙂
    Jeg tenker som det, alt dette kan man lese om i avsiene, min blogg skal være hyggelig å komme til, jeg diskuterer ikke verdensproblemene der.
    Voksenrosablogger – fint ord! 😉

    Liker

Kommentarer er stengt.