Fru Supersosial i medier

Tenke seg til, jeg gjorde det igjen. Jeg sto opp, hoppet i superjoggebuksa, tok på meg den gamle t-skjorta fra da jeg var aktiv (vi snakker 80-tallet) innen friidrett og jogga utover mot Konglungen. Når jeg tar på den, tror jeg at jeg blir kjempesprek. Jeg bare rett og slett elsker placeboeffekten.
Det jeg ikke har tenkt på før men som jeg tror jeg må begynne å tenke på, er at jeg kanskje bør ha forbud mot å gjøre noe som helst den første halvtimen etter at jeg har våknet, for tankene henger ikke med i det hele tatt. Jeg møtte noen småpiker på min joggetur, og de stoppet opp og GLODDE på meg, noe som fikk meg til å rødme av flauhet. Som sagt er ikke hjernen slått på med en gang jeg har våkna, og jeg hoppet jo bare inn i klærne, splættet litt vann i ansiktet, pussa tennene, tok på meg husmorbrillene og putret «grasiøst» utover veien. Det jeg ikke tenkte på var at håret sto til alle kanter, jeg hadde sovemerker i ansiktet og jeg så vel generelt litt forvirra ut. Når jeg i tillegg ikke akkurat er overtrent og ser ut som en sekk med poteter som har fått bein, kan jeg vel smertelig tenke meg hvordan de jeg møtte på veien så meg. 
Nå er jo ikke jeg kjent for være særlig flau på mine egne vegne, men jeg tror kanskje jeg burde begynne å tenke litt på å bli det. Noe av det som FÅR meg flau, er når folk kommenterer hvor aktiv jeg er i sosiale medier. JA jeg vet jeg er over alt, og – i følge noen, litt for ofte. Men burde JEG egentlig bli flau?? Er jeg helt blottet for ett eller annet som IKKE blir flau, men i stedet blir lettere irritert fordi folk forteller meg hva jeg burde gjøre og ikke? 
Ta for eksempel Facebook. På Facebook kan man sjekke inn på steder man oppholder seg. Det er ikke ofte jeg sjekker inn, men når jeg gjør det er det fordi jeg er på steder jeg ikke nødvendigvis pleier å være, for å si fra – uten å SI fra, til andre som kanskje er i samme område, og fordi jeg noen ganger synes det er morsomt å vise andre hvor jeg er. På Facebook kan man også legge ut bilder, og jeg liker å dele bilder med Facebookvennene mine – det er noe av ideen bak sosiale medier, er det ikke? Når jeg da blir minnet på av velmenende venner der ute på internettet at jeg burde legge fra meg telefonen fordi jeg er på fest eller mer av den ironiske typen «sikkert en bra fest du er på, ettersom du henger på Facebook», da blir jeg faktisk litt irritert. Eller. Ikke LITT heller. Jeg blir rett og slett litt forbanna.
Hvis det er så plagsomt at jeg deler et situasjonsbilde samtidig som jeg har det morsomt og er sosial utenfor Internett, sjekker inn, skriver en status eller viser «spor» etter meg på annen måte når jeg tross alt burde være opptatt med å BARE være sosial IRL, da foreslår jeg at du sier fra sånn at jeg kan legge deg på den lista over folk som ikke får en eneste oppdatering fra meg. Eller du kan gjøre det selv: Fjerne mine oppdateringer. 
Det er sikkert velment og et slags «jeg hinter bare litt fordi jeg vil ditt eget beste» men ærlig talt. Sier jeg til NOEN som helst at de skal slutte å snakke, slutte å ta bilder, slutte å kommentere, slutte å dele, slutte å ha det MORO!? Nei det gjør jeg ikke. Så hvorfor gjør DU det? Jeg synes at folk skal få skrive akkurat hva de vil på Facebookstatusen sin, enten det er om hvor mange kilometer de har løpt, hvor mange kaker de har laget, hvor vakre og snille barn de har, hvor flott en ektemann de har som kjøper blomster, så moro de hadde det i går, hvor sint de blir fordi en eller annen politiker har sagt eller gjort noe, eller hvor irritert de blir fordi folk sender dem invitasjoner til spill. 
På Facebook finnes hele livet sånn som det er utenfor Internett. Der finnes mennesker og meninger like forskjellige og rare og gale og fine som det er mennesker rundt oss i samfunnet ellers. Sier vi til kolleger eller venner vi møter at de burde slutte å snakke om treningen sin? Eller slutte å ta bilder? Eller slutte å fortelle hvor de var i går? Nei, vi gjør ikke det. Så hvorfor skal noen da fortelle andre hva de skal gjøre og si på Facebook? Facebook ble laget for å DELE ting med andre. Sosiale medier er med oss i hverdagen hele tiden, og det blir snakket om og er noe man diskuterer rundt bordet, man tar kanskje frem telefonen for å vise noen som ikke har skjønt ett eller annet noe, man deler smarte apper og noen vil gjerne vise frem et bilde av bikkja eller arvingen eller det nydelige sommerhuset de har kjøpt. Er det feil og da, eller? 
Jeg henger ikke på Facebook når jeg er på fest. Jeg sjekker kanskje inn, jeg poster et bilde eller to, sjekker hvor andre er mens jeg står og kjeder meg i dokø og jeg svarer kanskje på noe av og til fordi jeg bare rett og slett MÅ i kraft av å «forsvare» meg mot kommentarer av typen tidligere nevnt. Og sier noen noe «velmenende» til meg, ja da venter ikke jeg til dagen etter med å si noe «velmenende» tilbake.
Vi har selv valgt å ha de vennene vi har på Facebook, så hvorfor skal jeg måtte FORKLARE hvorfor jeg gjør som jeg gjør? Er det så innmari vanskelig å bare respektere at sånn er JEG? 
Og så er det ikke bare det vet du, for hvis DU sier noe a la «du er litt aktiv, er du ikke?» (og gjerne med en ironisk snert) kan du jo tenke over at det ikke bare er du som liker å kommentere mitt liv. Da føles det jeg gjør som noe HELT på trynet idiotisk og meningsløst, og det vet jeg at det egentlig ikke er – flere positive enn negative tilbakemeldinger viser heldigvis det – men DU ødelegger for meg. Føles det helt greit? 
 Jeg deler, og det er noe jeg liker å gjøre. Det er noe jeg alltid har likt å gjøre.
Hvis du ikke vil ha det jeg deler, er det gjort med et tastetrykk å bli kvitt meg. 
Jeg kommer sikkert ikke til å savne deg heller. 
—–
Litt hissig men like blid!
GOD mandag! 🙂

14 kommentarer om “Fru Supersosial i medier

  1. Enig med du : )
    Det er jo det som er så bra med sosiale medier – at det er frivillig for andre å følge med på hva du gjør: )
    Kan vel hende noen har visse tvangsnevroser på å følge med på hva Fru Perez nå har skrevet eller gjort…men jeg vil nå likevel kalle det et frivillig klikk: )
    Stå på du!
    Klem Iris

    Liker

  2. Enig! Får også kommentarer om at jeg er så aktiv på face, og da blur jeg flau. Hvorfor blir jeg det? Hemsk! Hei på deg, forresten, Iris!!

    Hilsen hegepege borti svingen

    Liker

  3. Så herlig! Oppdal så klart! Legg turen oppi Bleikeråsen neste gang – Hadde gjort dagen min å møtt deg i den T-skjorta og håret til alle kanter! You go girl! Rita

    Liker

  4. Hahah, jeg tenkte jeg skulle få tatt meg en tur før dere kommer forbi i morgen, men helt opp til Bleikeråsen tror jeg blir litt for drøyt for potetsekken min! ;D

    SMASK! ❤

    Liker

  5. Kunne ikke vært mer enig, kjære Fru Perez! Folk skal mene så mye om så lite, og det viser seg gjerne i form av misunnelse også, har jeg lagt merke til. Heia DEG – jeg ELSKER at du deler mye, jeg finner cirka alltid noe å fint å se på, artikler å lese eller noe annet gøy – så takk til blant annet deg for det 🙂

    Liker

  6. Åhhh, tusen tusen takk Astrid! Det betyr mye at du er enig, haha! 🙂 Seriøst. Det gjør det.
    Jeg ELSKER at du deler også!
    Heia deling!

    Nuss & klem!

    Liker

  7. Tusen takk Cathrine! 🙂
    Og så kan jo folk være GLADE for at noen av oss deler mye, hva skulle de hatt å irritere seg over eller snakke om, hvis ikke? 😉

    STOOR klem! ❤

    Liker

  8. Herlig du blogg du har, Fru Perez!!! Også er vi jo sambygdinger, da! Utfløtta sådanne, men lell! 🙂 Sjekk gjerne bloggen min: puttelull.blogspot.com
    Thjohei!

    Liker

  9. Herlig du blogg du har, Fru Perez!!! Også er vi jo sambygdinger, da! Utfløtta sådanne, men lell! 🙂 Sjekk gjerne bloggen min: puttelull.blogspot.com
    Thjohei!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s