Fru fruen fra Vettre

Jeg hadde en fantastisk bra dag i går! Så mye oppmerksomhet og gaver og klemmer at det var til å bli ør av. Og det ble jeg forsåvidt, også. Jeg tenkte jeg skulle ta meg et glass champagne, men kjente at den ville utløse årets migreneanfall og DET ville vi ikke ha noe av. Det ble derfor en alkoholfri feiring, men det gjør ingen ting. Jeg spiste så mye god mat at de glassene med godt drikke kan jeg ta igjen en annen gang. Til helga kanskje?
Jeg var jo så «heldig» å være i Budstikka her for noen uker siden. Jeg sendte en mail til dem og tipset om noe de kunne skrive om hvis de hadde ledig spalteplass. Rett ved der vi bor er det et returpunkt, og det bruker folk til offentlig søppelplass og det ser derfor ikke ut i måneskinn der. (Ikke i solskinn heller, forresten) Gamle fjernsynsapparat, møbler, dyner, søppel og lort – alt bare slengt fra seg. For det første tar de imot elektrisk utstyr gratis hos feks Elkjøp, og for det andre har vi i Asker et kort som gir oss «rabatt» på levering av søppel på Yggeset. Alt er faktisk lagt til rette for en ren kommune og det er ingen unnskyldning – annet enn latskap og egoisme, hvis man ikke benytter seg av dette.
Nu vel. Jeg havnet i avisa og var redd jeg skulle fremstå som en sur, gammal kjerring. Jeg ble derfor superglad da Marianne i Budstikka ringte og lurte på om jeg ville stille opp til Jubilantintervju! Så klart sa jeg JA! Det var jo en perfekt anledning til å vise at jeg stort sett er snill og grei. Og i går kom det på trykk, på selveste dagen du, med stort smil og bekymringsrynka mellom øynene. Hvis du har lyst til å lese det, kan du kjøpe avisa på nett her. Litt skummelt var det, jeg har jo prøvd å være bittelitt anonym her inne i den virtuelle verden, men legger man sammen to og to er det jo ikke særlig vanskelig å finne meg. Det er faktisk ikke særlig vanskelig å finne noen om dagen, og det skremmer meg samtidig som jeg liker at alt er åpent – i dette lille landet vårt i alle fall. 
En stykk glad og fornøyd førtis sovnet ganske kjapt i går kveld. Etter å ha takket  hver og en av de som hadde lagt igjen en klem på Facebook, Instagram, Twitter, Blogg, mail og sms var til og med MIN tastefinger utslitt – og som dere vet skal det litt til. (Hvis noen ble glemt var det slett ikke meningen, det gikk litt rundt for meg på slutten.) 
Nå er jeg ferdig med min dag, nå kan jeg kjenne på klumpen jeg har i magen for de som får alle sår revet opp igjen i Tinghuset. En stor kontrast, og faktisk verd å tenke over oppi all glitter og glamour. 
Ha en god dag der ute! 

3 kommentarer om “Fru fruen fra Vettre

  1. Gratulerer med førti-årsdagen! Jeg leste intervjuet i Budstikka, og jublet Hun kjenner jeg! Dessverre er barnet på nesten ti skeptisk til mors nettvenner, så hun lot seg ikke imponere…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s