Fru siste fredag i trettiåra!

Gudene vet om det er fordi jeg er 39 år og 362 dager i dag at jeg er i en sånn mimretilstand som jeg har vært i i det siste, men noe er det i alle fall! I går skulle jeg se gjennom ei gammel notatbok og der lå det jammen meg et tøymerke med bokstavene HV på. Og vips, dermed var jeg tilbake i tid.
Da jeg var 15-16 år meldte jeg meg inn i Heimevernets ungdom. Midt i inngangen til min raddis-tid, med svart hår, ring i nesa, Doctor Martens, rotte i halsgropa og svarte klær. Blitz var kult, Stein Lillevolden var helten og alt skulle være peace & love liksom – og så jeg da, som plutselig ville bli militær. Hvor det kom fra lurer jeg fortsatt på, men det er mulig det var en avlegger fra min underliggende og overordnede plan om å redde verden som plutselig kom til syne.
Jeg lærte meg å stå i rett og jeg lærte førstehjelp før jeg fant ut at jeg var pasifist. Det var en kort karriere med andre ord.
Det med korte karrierer var forøvrig ganske gjennomgående i min relativt lange «ungdom». Jeg har i tillegg til heimevernet, vært innom friidrett, fotball, håndball, jazzballett (!!) riding, trenerkurs, porselensmaling, pinsemenigheten og Hyperstate for å nevne noe. Noen av avdelingene jeg var innom, kunne jeg gjort stor karriere innenfor – friidrett for eksempel. Er det noen steder mine lange bein gjorde nytta si, så var det på tartandekket på Lerkendal. Synd mitt rastløse indre ikke hadde tid til å stoppe opp og kjenne på saken der og da. Like greit jeg ikke gjorde videre karriere innen Hyperstate forresten, da hadde nok ikke jeg eksistert i den versjonen jeg er i dag, og det ville jo vært trist synes jeg. For det har jo blitt noe av meg til slutt, selv om mange nok hadde sine tvil på veien!
Det som gleder MEG, er at jeg ikke har sett enden av veien enda. Den ligger der, lang og bred og innbydende og jeg gleder meg til å fortsette ferden (hvis Gud så vil, amen.) til å prøve ting jeg enda ikke har prøvd (med modifikasjoner, jeg er ikke like fryktløs som før) lære mer, oppleve mer, spise mer, reise mer, elske mer, leke mer og bare LEVE mer! 
Herlig!
Min siste fredag i 30-åra. Tror rett og slett det må feires med et ørlite glass champagne. Og muligens en tur gjennom kontorlokalene på skateboard, noe en kollega (sjølveste Klara Opdahl) hadde vett på å forevige sist jeg gjorde det. 
Ha en nydelig dag! 🙂

10 kommentarer om “Fru siste fredag i trettiåra!

  1. Herlig! likte så godt det siste der med at du ser fram mot ferden videre i livet:) (Du kunne ikke tenkt deg å komme på bloggtreff om et par uker, da?;)

    Liker

  2. Ja, hva hadde vi vært uten historien vår? Mimre, hente erfaring og inspirasjon ifra. Og heldigvis kan vi drømme – så kan vi se fremover også.
    Håper du får en fantastisk dag …og ikke fortvil, førtiårene er fantastisk!
    Bente

    Liker

  3. Hihi, jeg har faktisk tenkt på det. OG tenkt at jeg kanskje hadde lyst. Men så er det så mye som skjer nå fremover, men jeg skal faktisk sette meg ned og tenke SKIKKELIG på det! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s