Fru stor & slem

Neida, jeg er ikke det. Ikke SÅ slem i alle fall.
Grunnen til at jeg valgte dette bildet i dag, er fordi denne gamle buttonen (heter det virkelig det? Buttonen?) ligger foran meg på pulten og smiler til meg hver dag og minner meg på at jeg på 90-tallet gikk rundt og tøffet meg med den på jakka. Om jeg var slemmere da enn nå? Nei det tror jeg ikke. Jeg har aldri vært slem. Ubetenksom og impulsiv kanskje, ja. Men aldri slem med vilje. Hvorfor den ligger her? Aner ikke. Den lå vel i bunnen på håndveska mi, og alle vet at damers håndvesker inneholder et helt liv.

Under lunchen i dag begynte vi å snakke om Paradise Hotel og dets like. Joda, jeg ser på Paradise jeg. Ikke hver dag, og jeg MÅ ikke, men jeg synes det er morsomt å se på eller bare ha som bakgrunnsstøy eller for å ha et sted å hvile «kublikket» mitt. (Du vet det der fjerne «jeg følger ikke med på noe som skjer rundt meg»-blikket.) Jeg er selvsagt sjeleglad for at jeg ikke er noen av disse barnas mor, men det er en annen sak. Jeg synes faktisk det bare er deilig med dårlig underholdning av og til!

Det vi begynte å snakke om i alle fall, var jo hvor mye slikt elendig som finnes på tv-kanalene. Vi drukner i «tenåringsmødre» og «ekstreme samlere» og «ekstrem oppussing» og «luksusfellen» og annet TRAGISK å se på. Kollegene mine synes det er ALT for mye av dette, og selvsagt er jeg helt enig, jeg måtte bare være litt uenig først. For å få opp temperaturen.

Konklusjonen vår (eller erkjennelsen om du vil) er at det jo er en grunn til at det ER mye av denne dritten – og den erkjennelsen er nesten tristere enn alle trashtvprogrammene tilsammen: VI – vi mennesker, vi såkalt vellykkede, velfødte, smarte og rike, vi LIKER å se på andres tragedier og mangel på intelligens,enten det er snakk om den sosiale intelligensen eller den andre versjonen som jeg i farta ikke husker hva heter. (Jeg har ikke så mye av den antagelig, det er sikkert derfor jeg aldri husker hva det kalles.) Det KAN jo ikke være en annen grunn?

Får det oss til å føle oss bedre selv? Jeg kan ærlig innrømme at når jeg ser på Paradise, føler meg som den aller smarteste kniven i skuffen etterpå. Jeg får en skikkelig selvtillitsboost av å høre alt det fantastisk idiotiske som detter ut av munnen på deltakerene. Jeg har til og med lært hvem som fant opp tyngdekraften av å se på! Men gjør det meg til et bedre menneske?

Aldri i verden.

Jeg er akkurat som alle andre. Stor og slem og gnir meg i hendene over andres misære.
Fy, gå og skam meg. Jeg må bare se hvem som blir uten partner i kveld, SÅ skal jeg slutte å se Paradise og bare overgi meg til naturprogrammer, høykultur og viktige politiske debatter.

Eller må det litt muligens litt ukultur til for å forstå kulturen?

Det gir meg i alle fall mulighet til å diskutere for og mot i begge leire, ved å se og lese om både ukultur og høykultur. Og jeg er vel ikke akkurat kjent for å gå av veien for en god diskusjon – selv om jeg er en helt elendig diskusjonspartner.

Litt moro må vi jo få ha vi som er igjen her i virkeligheten også?

FIN torsdag ønskes! 🙂

5 kommentarer om “Fru stor & slem

  1. Jeg føler meg… truffet! Strutser i mosen og skarpeste menneske i skuffen og jeg vet ikke hva. Jeg føler meg glup, og tror at pappa er stolt for at jeg SER på i stedet for å DELTA.
    Og når sant skal sies så ser jeg ikke på så mye annet enn søppel når jeg ser på TV. TV er for meg kilde til underholdning. Samfunnsengasjement viser jeg på andre områder. FIN torsdag til deg også 😀

    Liker

  2. Hva er Paradise Hotel? Hehe, bare tulla! Ungdommene i huset, når de bodde hjemme altså, så stadig på det. Men når vi «gamlingene» inntok stuekroken, så ble det befalt kanalskifte. Det lille jeg fikk se var mer enn nok …. Selv om jeg heller aldri har fulgt med på «frustrerte fruer» og «Hotel Cæsar» så er jeg langt fra gruppen med intellektuelle og høykulturelle. Jeg digger Godkveld Norge (og jeg som verken leser Se og Hør eller andre sladreblader)! Men ikke si det til noen ….

    Jeg tror, at det er OK å føle seg litt slem i blant. Noen er bare så «teite» at det ikke er mulig å føle med dem når de står frem på TV i programmer som «luksusfellen» og andre håpløse realityserier ….

    Du skriver underholdene, takk for besøket!

    Irene

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s