Fru Popsy

I går oppdaget jeg noe jeg skulle ønske jeg aldri hadde oppdaget. Jeg har sett på denne posen ganske mange ganger men til tross for min vaniljeelsk, har den ikke blitt med meg hjem. På vei hjem fra jobb i går, utsultet etter en normal dag og ikke en fridag med tilgang til kjøleskapets herligheter til en hver tid, ble den med opp i kurva.
Jeg åpnet posen med en gang jeg var utenfor Kiwi og dermed var jeg solgt. For en fantastisk smak! Og hvis man tar tre fire i munnen på en gang og lar sjokoladen smelte – oh lykke sier jeg bare. Livsfarlig lykke.
Det er jo typisk det at jeg måtte finne en slik sukkerbombe når jeg samme dag fikk et kompliment og spørsmål om jeg hadde slanket meg. Det må liksom feires det da, eller? «Hurra, noen synes at jeg har blitt tynnere, da trøkker jeg i meg et tonn sjokolade!» Logisk. Som alltid.
Dagen i dag startet jeg litt sunnere, som straff. Et glass vann og et kvart rundstykke. Grunnen til at det bare ble et kvart stykke var forøvrig ikke straff,  det var at skravlekjerringa mi tok overhånd. Og man skal jo ikke snakke med mat i munnen! Jeg ble nemlig frokostintervjuet av en særdeles hyggelig dame fra Budstikka, og hun fikk meg så varm i trøya at jeg glemte å spise opp, selv etter at intervjuet var ferdig. Når skjedde det sist, at jeg glemte å tømme tallerken?  
Nu vel. Resultatet av skravla kan du se i avisa på mandag – på selveste FØRTIÅRSDAGEN! Fy søren, som jeg glegruer meg til den dagen. Gleder meg fordi jeg tror det skjer en transformasjon i det jeg åpner øynene og ENDELIG er ferdig med det visuelt stygge oddetallstiåret og går over i de modne, voksne, fornuftige, flotte fruers partallsårgang.
Jeg gruer meg fordi min fornuft sier meg at det ikke kommer til å skje noe mer magisk enn at jeg vil grine opptil flere ganger gjennom dagen fordi det tross alt ER litt spesielt å bli SÅ stor. Alle gavene har jeg jo allerede fått, så det er jo ikke noe spennende i vente der engang. Isj. Jeg tror jaggu jeg kjøper noe til meg selv og skynder meg å glemme det sånn at det blir litt overraskende å åpne. LITT ekstra skal det være, denne dagen har jeg tross alt ventet på i over ti år!
Når jeg tenker meg litt om tror jeg kanskje du gleder deg til å lese om noe annet enn min kommende dag også. Du kan være glad det ikke er SÅ stas hvert år, skal jeg si deg, selv om jeg synes det nok er over gjennomsnittet interessant med bursdagen min.
Verdens eldste fjortis blir snart førtis.
Fabelaktig.
NYT dagen! 🙂

8 kommentarer om “Fru Popsy

  1. Jeg gliste meg gjennom blogginnlegget ditt – takk for at du er du, at du deler og for at du snart blir førti og dermed er litt passe koko! Det blir nemlig særs underholdende!

    Go'klem som skal vare resten av dagen ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s