Fru Digital Speilrefleks!

Neste mandag fyller jeg 40 år. Tenk deg det da, det er jo helt galskap å tenke på! At det er førti år siden jeg kom  til verden, en søndag i april. Den gang var mormor rundt førti år, og hun var jo eldgammel! For ikke å snakke om da mamma fylte 40. Så VOKSEN hun var da – og med meg på 19 år, litt villere i nikkersen enn jeg er nå, noe som førte til at jeg havnet på overvåkinga på sykehuset i Kristiansund etter en bilulykke. Midt under 40-årsfeiringen. Jeg hadde det med å dra fokus mot meg selv tydeligvis. Men det var ikke det jeg ville frem til. Det har heldigvis endret seg til det bedre, i takt med årene som har gått. (Og så var det jo ikke med vilje akkurat. Krasjen mener jeg.)
Det jeg ville frem til, er at 40 år føles så utrolig gammelt å SI høyt, men når jeg ser meg selv i speilet så er jeg da absolutt ikke SÅ annerledes enn jeg var da jeg var 20? Litt rundere i kantene (både psykisk og fysisk) litt flere linjer rundt øynene og ikke fullt så ungdommelig en glans i huden? Ellers er jeg da ganske lik synes jeg. Mulig jeg ser meg blind på meg selv (Uten at det skal høres ut som jeg står og ser meg i speilet dagen lang. Det er også noe som hørte 20-åra til.) men det er faktisk ganske vanskelig å se seg selv med andre øyne enn sine egne.
Helt siden jeg var lita har jeg elsket å formidle og å DELE. Det viste albumene jeg så i da jeg var hjemme i barndommens dal i påsken, også. Det var bilder fra det meste som har skjedd i mitt liv fra slutten av barneskolen og frem til nå. Leirskole, turer, fester og venner. For ikke å snakke om den søppelsekken med BREV jeg hadde liggende. Brev fra jeg var 7-8 år og fikk mine første brevvenninner via kjedebrev med viskelær. En helt uendelig mengde brev fra hele Norges land – og senere fra Frankrike, Japan, Italia, Tyskland, Romania. Så mange brev! Og når jeg tenker på at for hver og ett av disse brevene har jeg skrevet MINST ett selv (det hendte jeg sendte purrebrev..) da har jeg altså skrevet opp en hel skog med rosa, duftende brevpapir. 
Jeg skulle kaste alle disse brevene da jeg var ferdig med å lese, men jeg greide det ikke. Jeg må se gjennom en gang til. Det var som 80-tallets Facebook. Brevene startet ikke med «Hei, hvordan har du det», de startet med «Jeg er ikke enig i at Andrew Ridgeley er den peneste i Wham!» Rett på med andre ord. Skikkelig direkte dialog, uten noen bortkastede høflighetsfraser. Det morsomste var at jeg husket hva som var skrevet i noen av brevene jeg selv hadde sendt, og dermed kunne jeg le enda høyere av dialogen. 
Nå skriver jeg med helt bort her. Det er lenge siden jeg har sittet rolig og skrevet noe – det meste skjer jo i farta nå om dagen. Det jeg ville frem til med dette blogginnlegget, var jo egentlig at jeg ENDELIG har fått meg digitalt speilreflekskamera! HURRA for det! Det har jeg ønsket meg siden jeg var fjortis, og jeg kunne sikkert kjøpt meg en million speilrefleks for den formuen jeg har kastet bort på dilldall opp gjennom årene, men sånn ble det engang ikke. Jeg har LIKT å ønske meg dette. Og nå har jeg endelig et flunkende nytt et. i FØRTIÅRSGAVE. Herlig!
Om jeg ikke har knipset hvert sekund med iPhone, så er jeg nå en dobbeltknipsende frue. Jeg er glad konemor og Pelle er vant til å se rompa mi stikke opp fra ei snøfonn eller en åker, fordi jeg «skal bare». 
En vakker dag skal jeg bruke både bildene og skrivekløen til noe fornuftig. 
Og mens jeg venter på at «en vakker dag» skal komme, kan DU nyte bildet under – en vakker dag i barndommens dal. Selvfølgelig tatt med min nye bestevenn, Speilrefleksen. 
Nyt de siste dagene med fri! Det skal i alle fall jeg gjøre. Og jeg skal nyte litt ekstra godt at jeg slipper sitte og stampe i bilkø i dag. 
(Bildet er med i Petunias Himmelske blogg, der tema er skyer.)
Gleden ved grønn hjemmepåske. 
GOD søndag! 🙂

13 kommentarer om “Fru Digital Speilrefleks!

  1. Gratulerer med dagen som kommer! Jeg gjenkjenner det du skriver, og synes du er så flink til å sette ord på de store tankene.
    Gratulerer med kamera! Det er så moro, men også vanskelig.
    Kos deg med feiring,

    Hilsen en annen 72-er med alderstanker!

    Liker

  2. Tusen takk! 🙂

    Jeg gleder meg til å bli 40 og har gledet meg lenge, jeg er så barnslig at jeg tror det skjer noe helt spesielt den dagen. Ett eller annet. Det blir spennende å se! 🙂

    Klem til deg!

    Liker

  3. Grattis på etterskudd! 🙂
    Håper du fikk masse kake!
    Tillykke med kameraet, du har mange spennende stunder foran deg! 🙂
    Har også Nikon, og har ikke kastet bruksanvisningen ennå.

    -Og bildet er vakkert og vinterlig!

    Liker

  4. Happy Birthday! I loved turning 40 too, it felt freeing somehow, hard to explain, but I imagine you understand. Your photo is beautiful, I hope you enjoy taking many, many more with your wonderful new camera.

    Liker

  5. Kjempe flott bilde,og morsom lesing,hsk alder er bare ett tall det prøver eg og si til meg sjøl.og 40 år er ingen høgalder ,men det kommer alt av hvordan en føler seg ,hørest ut som du er en driftig gjente,eg er gammel og grå ,føler på kroppen som eg skulle vert 100år,men så er det dette i hodet da der er eg jo bare 10 år,he he ,Ja eg ønsker meg og ett sånnt flott kamera,men så er det så mye og velge i,og det var dette og finne det enkleste som selv mor kan lære og bruke,men så skal det og vere ett godt kamera,har jo blitt hekta på og fotografere,Ønsker deg en flott Helg.og gratulerer med dagen.;=)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s