Fru Førtilengsel

I vårens tegn ble det i går ryddet ut av boden og andre steder hvor julepynt og vintersko gjemmer seg, og da jeg hadde båret alt opp på loftet, fant jeg Den Rosa Boksen.

Den Rosa Boksen inneholder fruens liv fra før hun ble frue, og nå var det nesten ti år siden sist jeg så i den. Jeg tok den med inn på stua og ble sittende i flere timer å lese om og se på bilder av livet mitt på 1900 tallet. Med 1900-tallet mener jeg midten av 1990-åra og frem til millenniumskiftet – jeg er jo ikke hundre år akkurat, selv om man av og til kan tro det. Det var ingen lystig lesing akkurat og jeg er mer glad enn noen gang for at jeg nærmer meg førti, har vokst meg stor og sterk, blitt tryggere og fått mer fornuft.

Nå skal det sies at jeg kanskje har vokst på meg litt for mye fornuft, men det får jaggu meg bare være. Tilbake til den jeg var mellom 20 og 30 vil jeg aldri! La gå at jeg var tynnere, brunere og yngre skinn og sinn – jeg hadde det IKKE bra på innsiden, det kan fire tjukke dagbøker, en haug med usendte brev, triste dikt og en bærepose med bilder bevitne. Jeg vet at jeg SÅ happy ut, men fy søren for et kaos på innsiden. Og så mye ENSOM som jeg var, til tross for at jeg hadde venner og kjærester og full fart rundt meg hele tiden! Jeg ble nesten forskrekket av å lese om den følelsen av ensomhet som gikk igjen over flere år, jeg hadde helt glemt den.

Det er lenge siden jeg har følt meg ensom. Ensom, trist, utrygg og tom på innsiden. Som om at ingen ting av det jeg sa og gjorde hadde noen betydning for hvordan jeg hadde det. Det store tomme, svarte hullet var der faktisk helt frem til jeg møtte konemor. Eller, skal jeg være helt ærlig så var det der en stund etter at vi møttes også, men det var nok mest fordi sjelen trengte tid på å venne seg til tanken på at den kanskje aldri mer skulle være alene. Det at jeg møtte henne og turte slippe tauet jeg klamret meg fast i, turte å gå i dypet, ta tak i meg selv, stole på at  det faktisk var på ORDENTLIG det jeg følte – ikke bare noe jeg så veldig gjerne bare ville skulle være på ordentlig og på den måten spilte skuespillet så godt at jeg rundlurte meg selv – det endret alt.

De gamle dagbøkene skal få ligge i Den Rosa Boksen. Jeg skal ta dem frem når jeg blir for tilfreds med tingenes tilstand – når tankene om hvorfor akkurat JEG skal ha det bra dukker opp, for å minne meg selv på at jeg, til tross for uendelige timer med smil, latter, armer og bein, har vært en redd liten fis og at det er en tid som for alltid er et tilbakelagt kapittel.

Om en måned begynner 40-åra. Jeg ønsker dem enda mer velkommen enn jeg tidligere har gjort – det er jo inngangsporten til resten av mitt liv!

Og jeg fortjener faktisk å ha det bra nå.

GOD torsdag ønskes!

5 kommentarer om “Fru Førtilengsel

  1. Takk! 🙂

    Jeg var klar over at jeg kom til å bli litt tung i dag da jeg tok sjansen på å lese meg bakover. Men – evig optimist som jeg er, har jeg trua på at alt bare kan bli bedre herfra!

    Hurra for 40! 🙂

    Liker

  2. Nice 🙂 Har ikke hatt de store angst takene som førti åring jeg heller.. .men de er her litt mer nå som straks 43 åring… dog – vi har det vanvittig bra! Snart er det bare helsa vi engster for oss ha ha ha 🙂
    xoxo
    Yours forever
    Lena A

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s