Noen ganger savner jeg den tiden da jeg nettopp hadde flyttet til Oslo fra barndommens dal, og selv om det var hundre tusen ting som skjedde i storbyen i forhold til hjemme, hendte det at jeg kjedet meg. Dette var på tidlig 90-tall og da var jeg så ung at jeg ikke visste bedre. Kjeder jeg meg nå, i en alder av snart 40 år, da har jeg et problem spør du meg, så det er ikke DEN delen jeg savner. (Jeg tror faktisk ikke jeg har kjedet meg seriøst siden 90-tallet når jeg tenker meg om.)

I alle fall, den gang da og når jeg kjedet meg, hendte det at jeg hoppet på en vilkårlig Oslobuss og lot den ta meg med til steder jeg ikke hadde vært før. På den måten ble jeg godt kjent med byen og oppdaget steder jeg normalt ikke hadde oppdaget om jeg ikke kjedet meg, så noe godt hadde det jo for seg!

I går og i dag tenkte jeg noe av det samme. Ikke at jeg kjedet meg, men at jeg ville se noe nytt! Så i stedet for å sitte å trøkke på bussen til den kom til min holdeplass, hoppet jeg av tre holdeplasser FØR og tuslet gjennom en stille by med kamera i høyeste beredskap. Sola varmet Karl Johan, jeg myste mot himmelen, tørket «sterk sol-tårer» og nøs av hjertens lyst ut i en nesten folketom by.

I dag gjorde jeg det samme. Jeg våknet av fuglekvitter før klokka ringte, tok en buss en halv time før jeg pleier og ble med til endeholdeplassen istedet for å hoppe av på det «vanlige» stedet. Nå er ikke endeholdeplassen mer eksotisk enn at det er Bussterminalen, men for en som sjelden har noen grunn til å bevege seg i det området av byen, blir jo alt som har skjedd siden sist, helt nytt!